Bolig

Publisert:
Oppdatert:

Det å ha et sted å bo betyr mer enn å bare ha et tak over hodet. Det er også et sted hvor du kan være deg selv og få dekket grunnleggende behov som følelsen av trygghet og stabilitet. Det er et sted hvor minner skapes og relasjoner bygges.

I følge levekårsundersøkelse fra SSB har to av tre innsatte i fengsel ikke et fast sted å bo når de løslates, noe som skaper et usikkert utgangspunkt for et liv uten ny kriminalitet. For at domfelte skal få et tryggere møte med fremtiden på utsiden har regjeringen ytret et ønske om at alle skal ha tilbud om en varig bolig etter løslatelse. For at dette skal bli en realitet kreves det innsats underveis i fengselsoppholdet. Det kan innebære å jobbe mot å beholde en bolig personen allerede har, eller å gå i anskaffelse av en ny. Skal man i så fall eie eller leie? Satse på det private markedet eller sikre seg kommunal bolig? I noen tilfeller greier man ikke å skaffe et fast bosted i tide og blir løslatt til midlertidige botilbud.  Det handler om å finne en løsning som passer den enkelte, helst som man har muligheten til å beholde over lengre tid.

Husbanken sin oppgave er å støtte kommunene i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte inn i boligmarkedet. Mye informasjon kan derfor finnes på deres nettsider. I samarbeid med flere andre aktører har de i tillegg utarbeidet Veiviseren, en veiledningsside som fungerer som en verktøykasse for boligsosialt arbeid.

Under følger en oversikt over hvilke muligheter som finnes for bevaring og anskaffelse av bolig under fengselsopphold.

Beskrivelse av arbeidsprosesser

ill-boligKartlegging

BRIK-kartlegging
Domfelte skal tilbys behov- og ressurskartlegging i kriminalomsorgen
(BRIK-kartlegging) så tidlig som mulig i straffegjennomføringen. Gjennom BRIK-kartlegging vil blant annet behovet for fremskaffelse og ivaretagelse av bolig fremkomme. Videre benyttes denne informasjonen til å konkretisere tiltak for å sikre den innsatte en passende bosituasjon. Dette gjøres ved hjelp av en Individuell Plan,med fremtidsplan , og ansvarsgruppemøter i fengsel.

Les mer om Individuell Plan (IP) på veiviseren.no

Innkomstsamtale
BRIK-kartlegging tilbys kun domfelte og ikke varetektinnsatte. Ettersom mange settes i varetekt før de domfelles og fortsetter fengselsoppholdet, bør informasjon om bosituasjon kartlegges allerede ved innkomst med tanke på en potensiell plan videre. En slik kartlegging kan skje gjennom en innkomstsamtale med kontaktbetjent i fengsel.

ill-boligTiltak for å bevare bolig under fengselsopphold

Dersom innsatte har en bolig ved innsettelse må det først undersøkes om den eies eller leies, ettersom dette vil påvirke hvilke tiltak som er nødvendig for å beholde den.

Ved selveiet bolig med boliglån
I situasjoner hvor personen eier egen bolig og har boliglån må banken kontaktes for å undersøke om det er mulig å opprette en avtale om avdragsfrihet eller lignende. Videre må det vurderes om boligen kan fremleies eller om den bør selges. Dersom innsatte skal være i fengsel over lengre tid, kan salg være nødvendig. I slike tilfeller kan det være nødvendig at innsatte kan få hjelp av sitt nettverk på utsiden til å organisere dette.
Det finnes også enkelttilfeller hvor det kan være mulig å få støtte fra NAV til boliglån. Dersom NAV hjelper til med dette vil det som regel være i form av et lån. Det gis ikke bidrag til avdrag. Det må presiseres at dette ikke er en vanlig løsning, og at det er en skjønnsbasert avgjørelse. Et eksempel kan være hjelp til boliglån for funksjonshemmede innsatte med behov for tilrettelagt bolig. Begrunnelsen vil i en slik situasjonen være at avvikling av eksisterende bolig kunne ført til langt større utgifter for NAV dersom ny bolig må tilrettelegges. 

Ved leiet bolig
Etter skjønnsmessig vurdering kan NAV innvilge stønad til husleie under fengselsopphold av kortere varighet, som ofte vil si inntil seks måneder. Det samme gjelder varetektinnsatte som kan løslates på kort varsel. I praksis hender det at NAV ender opp med å innvilge stønad til husleie over lengre perioder, fordi det anses å være en bedre løsning enn å avvikle leieforholdet i en uforutsigbar varetektsituasjon.
Ved lange straffegjennomføringer kan det være nødvendig å enten avvikle leieforholdet eller fremleie boligen hvis det er tillatt. Det er avgjørende at det gjøres tydelige avtaler med utleier, hvor det gjøres oppmerksom på leietakers situasjon. Dette er viktig for å unngå unødvendig gjeld med dårlige referanser på boligmarkedet som resultatet.

Ved kommunalt boligtilbud
Dersom innsatte har et kommunalt boligtilbud ved innsettelse er det avgjørende å ta kontakt med saksbehandler i kommunen så raskt som mulig. På denne måten kan det opprettes tydelige avtaler om hva som skal skje med boligen under fengselsoppholdet. Også ved leie av kommunal bolig vil det få konsekvenser dersom leietaker forsømmer sine forpliktelser og leien ikke betales som avtalt.

ill-bolig<strong>Skaffe bolig under fengselsopphold</strong>

Dersom innsatte står uten bolig vil det være ulike muligheter basert på det økonomiske, helsemessige og sosiale utgangspunktet. Personen kan kjøpe bolig, leie privat eller kommunal bolig eller det kan bli nødvendig med et midlertidig botilbud gjennom NAV i kommunen.


Kjøpe bolig
Hvis innsatte er bemidlet eller har fast inntekt, kan kjøp av bolig være en mulighet. Husbanken tilbyr startlån for personer som av ulike grunner ikke kan få boliglån i vanlig bank. Dette kan være aktuelt for innsatte med fast, men ikke nødvendigvis høy, inntekt, som for eksempel uførepensjon.


Leie privat bolig
Den vanligste formen for boliganskaffelse er å følge med på markedet via digitale plattformer og gå på visning for aktuelle objekter. Denne fremgangsmåten kan imidlertid være vanskelig, ofte nærmes umulig, for innsatte i fengsel med høy sikkerhet. For innsatte i lavsikkerhetsfengsel, i en overgangsbolig eller under alternative straffeformer hvor domfelte er mer fysisk mobil, kan det derimot være gode muligheter for å skaffe bolig på normalt vis. Les om ulike straffegjennomføringsformer her.
Ved leie av bolig er det viktig at den innsatte har midler til finansiering på plass. Har innsatte utsikter til fast arbeidsinntekt eller annen fast stønad, må husleien naturligvis være tilpasset inntekten. I tilfeller hvor forventet inntekt ikke er stor nok til å betjene en husleie, kan det søkes om hjelp til dette hos NAV og/eller Husbanken.
NAV behandler søknader om økonomisk stønad til både depositum og leie av bolig. Ytelsen er skjønnsmessig og behovsprøvd, hvor størrelsen på eventuell stønad er tilpasset lokalt leiemarked. Depositum kan gis i form av kommunal garanti, hvor etaten garanterer for eventuelle krav som utleier kan få mot leietaker som følge av misligholdt husleie eller skader på enheten. Det kan imidlertid ofte være vanskelig å finne utleiere som aksepterer kommunal garanti. NAV kan derfor også ha mulighet for å bidra med kontant depositum i form av et lån som overføres til en depositumskonto.
Det finnes mulighet for at Husbanken kan bidra med bostøtte. Stønaden er tiltenkt de som er i en situasjon hvor inntekt og boutgift ikke samsvarer. Stønaden utbetales etter fastsatte normer, og er basert på innsendt dokumentasjon av inntekt og utgifter. På husbankens nettsider kan innsatte legge inn sine tall i en kalkulator som beregner størrelse på eventuell stønad. Innsattes lokale kommunale boligkontor vil kunne veilede om muligheten.

Leie av kommunal bolig
Kommunal bolig er et tilbud for sårbare grupper i samfunnet, og kan derfor være aktuelt for enkelte innsatte i fengsel. De fleste kommuner har dessverre for få boliger til å dekke behovet. Ventelisten kan være lang, noe som gjør det viktig å undersøke muligheten så tidlig som mulig.

Hvilke tilbud som finnes lokalt hos den enkelte kommune varierer, og administreres av et kommunalt boligkontor. Enkelte kommuner har også Ungbo-leiligheter, et boligtiltak for ungdom. Det er store lokale forskjeller i tildelingskriterier, prioriterte grupper, hvor lang ventelisten er og hvordan den organiseres. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle hvordan innsatte eller ansatte i fengsel bør gå frem ved søknad om kommunal bolig. Ta kontakt med boligkontor i den aktuelle kommunen så tidlig som mulig dersom det er aktuelt å søke.


Midlertidig botilbud
NAV i kommunen har ansvaret for å sikre midlertidig bolig for personer uten varig bosted, eller som ved akutt krise står uten sted å sove eller oppholde seg det nærmeste døgn. Det er i prinsippet ikke ønskelig å løslate innsatte til en midlertidig bolig, men i praksis skjer det oftere enn man skulle ønske. Det er viktig med rask etablering av kontakt ved innsettelse og tett dialog med tjenestene de har tilgang på, slik at de sammen med ansatte i fengsel kan planlegge hvor de skal bo etter løslatelsen i god tid.
En person regnes som bostedsløs når vedkommende:    
Mangler tak over hodet kommende natt     
Er henvist til akutt eller midlertidig botilbud     
Er innsatt i fengsel og skal løslates innen to måneder 
Er i institusjon og skal skrives ut innen to måneder   
Bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger.


Besøk Veiviseren.no for bedre innblikk i hva det innebærer å være bostedsløs. De har også en informasjonsside om arbeidsprosessen mot å sikre et midlertidig botilbud fra NAV


Kommunene løser oppgaven om å finne midlertidig bolig ulikt. Noen har avtaler med lokale utleiere, herberger eller campingplasser om midlertidig bolig til borgere som trenger det. Andre, gjerne større, kommuner kan ha ulike institusjoner som fyller behovet. I Oslo er det for eksempel velferdsetaten som sørger for midlertidige botilbud, og tilbudene er mange og varierte. Eksempler på dette er hospitser for personer i aktiv rus, plasser for personer under legemiddelassistert rehabilitering, eller enheter tilpasset personer med  samtidige rus- og psykiske lidelser.
I tilfeller hvor innsatte under varetekt løslates uforutsigbart og derfor står uten sted å sove, må det lokale NAV-kontoret kontaktes. Dersom løslatelse skjer utenom kontortid må innsatte oppsøke den kommunale legevakten som vil ha oversikt over videre prosedyre. Mer om midlertidig boligtilbud i nødssituasjon kan leses hos NAV

ill-boligForberedelse til løslatelse

Kriminalomsorgen skal sørge for at samarbeidende etater som skal videreføre oppfølgingsarbeidet av den løslatte har tilgang på relevant informasjon. I beste fall er kontakt med tjenestene på utsiden etablert i god tid før løslatelse. I andre tilfeller, hvor innsatte må etablere slik kontakt etter løslatelsen, kan det være lurt å be om en utskrift fra BRIK-kartleggingen. Den kan gi fin oversikt og være et godt grunnlag for videre kartlegging og tiltak for å få tilgang på tjenester i forbindelse med bolig.

Kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte skal ta ansvar i eget tilbakeføringsarbeid så godt det lar seg gjøre. I soningsformer som overgangsbolig, hjemmesoning og lignende er det godt tilrettelagt for slik planlegging. Se innsikten «Straffemeny» for nærmere beskrivelse.


For innsatte i fengsel med høy sikkerhet er det gjerne en utfordring å ordne praktiske ting i forbindelse med egen løslatelse. Mulighetene for utgang  er begrenset til enten permisjon eller fremstilling (utgang med følge av fengselsbetjent). Ellers må både innsatt, kontaktbetjent og andre tjenester i og utenfor fengsel være fleksibel og løsningsorientert for å tilrettelegge best mulig. Kanskje innsattes familie, nettverk eller frivillige organisasjoner kan hjelpe?

Tips og råd

  • Arbeid med bolig bør startes så snart som mulig etter innsettelse. Bolig er en av de viktigste faktorene som å være på plass for lykkes med en god tilbakeføring.
  • Innsatte kan få med seg utskrift fra BRIK-kartleggingen ved løslatelse. Den kan gi god oversikt og være grunnlag for kartlegging og tiltak i andre tjenester.


Nyttige lenker