Helse
Helse er et samlebegrep som omhandler en persons oppfattede fysiske, mentale og sosiale velvære. God helse er å ha fysisk, psykisk og sosial helse til å mestre hverdagens krav. Innsatte i fengsel har ofte en dårligere helse enn befolkningen for øvrig. Personer under straffegjennomføring eller varetektsfengsling skal ha tilgang på helse- og omsorgstjenester som er likeverdig med tilbudet som finnes på utsiden. Fengselshelsetjenestens oppgaver og organisering kan du lese mer om i Veileder for Helse og omsorgstjenester for innsatte i norske fengsler
Levekårsundersøkelser fra fengselspopulasjonen har vist at mange innsatte har kroniske sykdommer, rusmiddelproblemer, psykiske lidelser og en opphopning av levekårsproblemer (lav utdanning, lite arbeidserfaring, dårlig økonomi med mer). Dette er problemer personer tar med seg når de havner i fengsel, en situasjon som i seg selv kan oppleves som en svært krevende. Psykiske problemer som nedstemthet, angst og søvnløshet er ikke uvanlig. Innsettelse i fengsel kan bety en krise i en persons liv. I verste fall kan summen av dette lede til selvmordstanker. Nettopp derfor er det så viktig at alle jobber for å forebygge mulige skadevirkninger som kan oppstå på bakgrunn av den innsattes livssituasjon.
Et fengselsopphold skal representere en mulighet for å bedre sin livssituasjon på sikt – det er jo dette som er målet i tilbakeføringsarbeidet. Ved å involvere relevante instanser kan tiden i fengsel benyttes til å starte en prosess mot å forbedre sin livssituasjon og fremtid. I det følgende beskrives innsatsene som vektlegges for å bedre innsattes psykiske og fysiske helse, inkludert tannhelse. Rusmiddelproblematikk behandles i innsatsområdet Rusavhengighet.
Beskrivelse av Arbeidsprosess
Kartlegging
Kartlegging av den domfeltes helse ved innsettelse i fengsel er viktig for å få oversikt over nåsituasjonen og kartlegge de utfordringer innsatte står overfor. Videre må dette følges opp underveis i soningsforløpet for å vurdere hvilke instanser som kan eller bør involveres. Under følger en oversikt over hvilke rutiner og verktøy som benyttes for vurdering og oppfølging av domfeltes helse.
Innkomstsamtaler
Det første steget mot vellykket tilbakeføring starter allerede ved innkomst i fengselet, hvor den domfeltes helsesituasjon kartlegges gjennom innkomstsamtaler. En slik samtale gjennomføres av fengselsansatte, med fokus på risikovurdering av forhold rundt den innsattes generelle helsetilstand, og tanker om selvskading og selvmord.
Fengselets helsetjeneste gjennomfører en egen helsekartlegging, helst innen det første døgnet etter innsettelsen.
BRIK-kartlegging
Behov- og ressurskartlegging i Kriminalomsorgen benyttes for å kartlegge domfeltes fysiske og psykiske helse og hvilke tiltak innsatte selv oppfatter at hen har behov for. BRIK-kartleggingen gjennomføres av en ansatt i fengselet hvor behov for videre tiltak henvises til helsetjenesten. Den domfelte skal tilbys og motiveres til å gjennomføre kartlegging så tidlig som mulig i straffegjennomføringen.
Helsetjenesten i fengsel har taushetsplikt etter helsepersonelloven. Eventuelle samarbeid mellom fengselets helsetjeneste, fengselsansatte og andre aktører i tilbakeføringsarbeidet betinger derfor samtykke fra innsatte. Helsetjenesten kan formidle helseopplysninger med den innsattes samtykke. Den innsatte skal være informert om hvilke opplysninger som gis og helsepersonell skal nedtegne i journal hvilke opplysninger den innsatte har samtykket til at skal deles.
Innsatte som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en Individuell Plan (IP). Les mer om Individuell Plan på: Helsenorge.no.
I tillegg til kartleggingsprosessene som gjennomføres ved innkomst, skal fengselsansatte sørge for en løpende vurdering av personens helsetilstand gjennom hele fengselsoppholdet. Hvis den innsatte selv ber om det, eller ansatte i fengselet ser tegn på at den innsatte er syk, er tilsatte pliktet å formidle kontakt med helsetjenesten.
Tiltak for bedret psykisk helse
Hjelp til håndtering av stress og krisereaksjoner
Overgangen fra å leve i frihet til å bli innsatt i fengsel, kan oppleves som en stor belastning. Reaksjoner i form av stress og krise er ikke uvanlig. I tillegg til belastningen som påføres ved fengsling, er det mange innsatte som tidligere har vært utsatt for traumer og har en historikk som inkluderer psykiske lidelser. Det kan derfor oppstå et behov for hjelp til å håndtere stress og eventuelle krisereaksjoner som følger av livssituasjon.
Hjelp til dette kan gis på ulikt vis av både ansatte i fengsel og helsepersonell. Aktivisering og menneskelig kontakt er viktig, og fengselsansatte bør ha en grunnleggende forståelse for bakgrunn og håndtering av stress- og krisereaksjoner. Dette inkluderer også kunnskap om selvmordsforebygging og beredskap for å håndtere dette i kommunikasjon med den innsatte. For mer innsikt i stresshåndtering og traumeforebygging anbefales RVTS sine nettsider (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging).
Forebygging av isolasjonsskader Både det å bli fengslet og å sitte innlåst på en fengselscelle store deler av døgnet er en stor belastning for de fleste. FN definerer det som isolasjon når en innsatt låses inne på cella 22 timer eller mer i døgnet, og dermed har lite tilgang på sosial meningsfull kontakt med andre (Nelson Mandela-reglene). Det er ulike årsaker til at innsatte i norske fengsler blir isolert. Det kan være på grunn av sikkerhets- eller kontrollhensyn, eller etter eget ønske, eller på grunn av bygnings- eller bemanningsmessige eller andre forhold i fengselet. Forskning har vist at selv kort tid i isolasjon kan påvirke den innsattes helsesituasjon negativt. Etter lang tids isolasjon (mer enn 14 dager) øker risikoen for flere skader og langtidsvirkninger. Det er vanlig å oppleve: Konsentrasjonsproblemer, dårligere hukommelse, søvnproblemer og tretthet, magesmerter, dårlig humør, å bli fortere sint og irritert, hodepine, stive og ømme muskler, å miste matlysten eller spise for mye, bekymring og/eller tristhet, å ha lettere for å gråte, angst eller panikk. I tillegg kan enkelte bli deprimerte, skade seg selv eller få selvmordstanker. Isolasjon kan utløse eller forsterke tidligere psykiske lidelser, og noen få risikerer å bli psykotiske.
Kriminalomsorgen er pålagt å forebygge skadevirkninger ved isolasjon (Straffegjennomføring §2), og dette skjer gjennom meningsfull menneskelig kontakt og aktivisering. Kriminalomsorgen har imidlertid, gjentatte ganger blitt kritisert for sitt arbeid på dette feltet fra den Europeiske Torturkommisjonen (CPT) og fra Sivilombudsmannen. Her kan du lese «Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler» (kriminalomsorgen.no/isolasjon) fra Sivilombudsmannen. Skandinavisk isolasjonsnettverk har utviklet brosjyrer som gir ansatte, innsatte og andre lett tilgjengelig kunnskap om hvordan man kan- og hvorfor man skal jobbe med å forebygge isolasjonsskader ved fengsling. Brosjyrene er tilgjengelig her for ansatte, innsatte, pårørende og advokater. Det er viktig at isolerte får informasjon om hvilken hjelp som er tilgjengelig, for eksempel fra ansatte i helseavdelingen, psykologer, religiøse representanter, sosiale tjenester eller frivillige organisasjoner, og at ansatte jobber for at alle tilgjengelige ressurser kommer på banen.
Utredning av psykiske lidelser
Svært mange innsatte i fengsel har psykiske lidelser. Forekomsten av psykiske lidelser blant innsatte i norske fengsler er langt høyere enn i befolkningen for øvrig. En landsomfattende undersøkelse blant domfelte i Norge (Cramer 2014), viste at 92% av domsinnsatte viste symptomer forenelig med minst en psykisk lidelse. Undersøkelsen viste en langt høyere andel av personlighetsforstyrrelser, angst, depresjoner, rusproblemer, ADHD, selvmordstanker og symptomer på psykose enn normalbefolkningen.
Innsatte kan slite med psykiske problemer uten at det har blitt stilt noen diagnose. Dermed kan de ha behov for utredning og en eventuell diagnostisering. En slik utredning skjer i spesialisthelsetjenesten. For noen kan et fengselsopphold være en god mulighet for å gjennomføre nettopp dette, ettersom en viktig forutsetning for utredning er at man er både tilgjengelig og rusfri – noe man er som innsatt i fengsel.
Behandling av psykiske lidelser
Noen innsatte vil ha behov for behandling av psykiske lidelser under fengselsoppholdet. Helsetjenesten i fengselet vil i slike tilfeller kunne henvise videre til psykolog eller psykiater, eller hjelpe til med å opprettholde kontakten med en allerede etablert behandler ved spesialisthelsetjenesten. I enkelte fengsler, som for eksempel Oslo fengsel eller Ila fengsel, er spesialisthelsetjenesten representert. Andre steder må behandling i spesialisthelsetjeneste organiseres ved utganger til behandling.
Innleggelse i psykisk helsevern
Innsatte som er eller blir psykotisk under fengselsopphold overføres til psykisk helsevern via helsetjenesten i fengselet. Innsatte kommer som regel tilbake til fengselet så straks psykosen er under kontroll. Fengselsansatte kan i noen tilfeller oppleve at svært syke innsatte forblir fengslet fremfor å innlegges i psykisk helsevern. I slike tilfeller kan helsetjenesten og spesialhelsetjenesten ha en veiledende funksjon overfor ansatte i kriminalomsorgen.
Tiltak for bedret tannhelse
Omfanget av tannhelseproblemer blant innsatte i norske fengsler er større enn i voksenbefolkningen for øvrig, noe som har en sammenheng med rusmiddelproblemer og periodevis manglende munnhygiene og tannbehandling. Det å ha dårlige tenner kan ha psykiske konsekvenser, hvor en person kan føle på både skam og dårlig selvtillit. I tilfeller hvor tannhelsen er svært redusert kan det i verste fall hindre den sosiale kontakten med andre mennesker. Med dette forstår vi hvorfor oppfølging og forbedring av tannhelse anses som en del av tilbakeføringsarbeidet.
Innsatte i fengsel har rett til nødvendig akutt tannbehandling ved behov. Ved forventet opphold ut over tre måneder skal det gis tilbud om tannhelseundersøkelse, nødvendig forebygging og ordinær tannbehandling fra den fylkeskommunale helsetjenesten. I noen fengsel er det innredet rom med tannlegeutstyr som betjenes av tannlege til faste tider. I fengsler uten egen tannklinikk må innsatte fremstilles eller gis utgang til behandling hos tannlege. Mer om dette kan leses i Helsedirektoratets veileder om helse og omsorgstjenester for innsatte i fengsel.
Ved behov for mer omfattende tannteknisk arbeid kan innsatte søke om økonomisk bidrag til tannbehandling hos NAV. Her må det først innhentes et prisoverslag hos tannlege som skal inkluderes som vedlegg i søknaden. Dersom innsatte er rusmisbruker for eksempel under Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) gjelder spesielle regler for tannbehandling i henhold til Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020.
<br>Straffegjennomføring utenfor fengsel av helsemessige årsaker<br>
Gjennomføring av straff i sykehus
Dersom lege vurderer at behandling av sykdom gjør det nødvendig med sykehusinnleggelse, kan kriminalomsorgen beslutte at straffen gjennomføres ved heldøgnsopphold i sykehus i henhold til straffegjennomføringsloven §13. Tiden som tilbringes på sykehus regnes som en del av fengselsoppholdet og soningstiden fortsetter å løpe under sykehusinnleggelse.
Forberedelse til løslatelse
Kriminalomsorgen og helse- og omsorgstjenesten i fengsel må samarbeide om løslatelse eller overføring til straffegjennomføring i samfunnet. I god tid før løslatelse er det viktig at de man har etablert kontakt med på utsiden blir orientert om løslatelsen. Dermed kan det opprettes konkrete avtaler med de aktuelle aktørene som skal hjelpe innsatte videre i tilbakeføringsarbeidet, så fort som mulig etter løslatelse. Eksempler på dette kan være avtale hos fastlege, ruskonsulent, behandlende poliklinikk eller andre institusjoner som har i oppgave å hjelpe den domfelte tilbake til hverdagen og livet på utsiden.
Tips og råd
- BRIK er et veldig nyttig hjelpemiddel for å kartlegge helse- og rusproblemer.Domfelte bør alltid motiveres til å delta på BRIK-kartlegging, ikke bare ved innsettelse, men også underveis i soningen.