Helse

Publisert:
Oppdatert:

Helse er et samlebegrep som omhandler en persons oppfattede fysiske, mentale og sosiale velvære. Hva vi anser som god helse ses i sammenheng med våre omgivelser og defineres av samfunnet vi lever i. Da helsen til innsatte i norske fengsler generelt vurderes som dårligere enn hos folket på utsiden, er det særlig viktig å huske på dette. Den domfeltes helse skal måles med samme målestokk som resten av befolkningen. Helt konkret innebærer dette at personer under straffegjennomføring eller varetektsfengsling skal ha tilgang på helse- og omsorgstjenester som er likeverdig med tilbudet som finnes på utsiden. Les om dette i veileder for helse og omsorgstjenester for innsatte i fengsel

Levekårsundersøkelser fra fengselspopulasjonen har vist at mange innsatte har kroniske sykdommer, rusmiddelproblemer, psykiske lidelser og en opphopning av levekårsproblemer. Dette er problemer personer tar med seg når de havner i fengsel, en situasjon som i seg selv kan oppleves som en svært krevende. Psykiske problemer som nedstemthet, angst og søvnløshet er ikke uvanlig, med påfølgende fysiske problemer. Innsettelse i fengsel kan bety en krise i en persons liv. I verste fall kan summen av dette lede til selvmordstanker. Nettopp derfor er det så viktig at alle jobber for å forebygge mulige skadevirkninger som kan oppstå på bakgrunn av den innsattes livssituasjon.

Det er viktig å huske at et fengselsopphold skal representere en mulighet for å bedre den innsattes livssituasjon på sikt ­– det er jo dette som er målet i tilbakeføringsarbeidet. Ved å involvere relevante instanser kan tiden i fengsel benyttes til å starte en prosess mot å bli en bedre utgave av seg selv. I det følgende beskrives innsatsene som vektlegges for å bedre den innsattes psykiske og fysiske helse, inkludert tannhelse. Rushelse behandles i et eget innsatsområde.

Prosess

ill-helse<strong>Kartlegging</strong>

Kartlegging av den domfeltes helse ved innsettelse i fengsel er viktig for å få oversikt over nåsituasjon. Hvilke utfordringer står de overfor ved innkomst? Videre må dette følges opp underveis i soningsforløpet for å vurdere hvilke instanser som kan eller bør involveres. Under vil følger en oversikt over hvilke rutiner og verktøy som benyttes for vurdering og oppfølging av den domfeltes helse.
 
Innkomstsamtaler
Det første steget mot vellykket tilbakeføring starter allerede ved innkomst til fengselet, hvor den domfeltes helsesituasjon kartlegges gjennom innkomstsamtaler. En slik samtale gjennomføres av fengselsansatte, med fokus på risikovurdering av forhold rundt den innsattes generelle helsetilstand, og tanker om selvskading og selvmord. Videre gjennomfører fengselets helsetjeneste en egen helsekartlegging, gjerne innen det første døgnet etter innsettelsen.
 
BRIK-kartlegging
Behov- og ressurskartlegging i Kriminalomsorgen benyttes for å kartlegge den domfeltes fysiske og psykiske helse og hvilke tiltak de selv oppfatter som behov for å bedre disse forholdene. BRIK-kartleggingen gjennomføres av en ansatt i fengselet hvor behov for videre tiltak henvises til helsetjenesten. Den domfelte skal tilbys og motiveres for å gjennomføre dette så tidlig som mulig i straffegjennomføringen.

Helsetjenesten i fengsel har samme taushetsplikt som helsetjenesten på utsiden. Eventuelle samarbeid mellom fengselets helsetjeneste og andre aktører i tilbakeføringsarbeidet betinger derfor samtykke fra innsatte. Dersom det er behov for tiltak rettet mot fysiske eller psykiske forhold i tillegg til andre helse- og omsorgstjenester, har personen gjerne også rett på utarbeiding av en Individuell Plan(IP).
Se mer om Individuell Plan på veiviseren.no.

I tillegg til kartleggingsprosessene som gjennomføres ved innkomst, skal fengselsansatte sørge for en løpende vurdering av personens helsetilstand gjennom fengselsoppholdet. Hvis den innsatte selv ber om det, eller ansatte i fengselet ser tegn på at den innsatte er syk, er tilsatte pliktet å formidle kontakt med helsetjenesten.

ill-helse<strong>Tiltak for bedret psykisk helse</strong>

Hjelp til håndtering av stress og krisereaksjoner som følge av fengsling
Overgangen fra å leve i det fri til å bli innsatt i fengsel er en stor belastning, og påfølgende reaksjoner i form av stress er ikke uvanlig. I tillegg til belastningen som påføres ved fengsling, er det mange innsatte som tidligere har vært utsatt for traumer og har en historikk som inkluderer psykiske lidelser. Det kan derfor oppstå et behov for hjelp til å håndtere stress og eventuelle krisereaksjoner som følger av livssituasjon.
 
Hjelp til dette kan gis på ulikt vis av både ansatte i fengsel og helsepersonell. Aktivisering og menneskelig kontakt er viktig, og fengselsansatte bør ha en grunnleggende forståelse for bakgrunn og håndtering av stress- og krisereaksjoner. Dette inkluderer også kunnskap om selvmordsforebygging og beredskap for å håndtere dette i kommunikasjon med den innsatte. For mer innsikt i stresshåndtering og traumeforebygging anbefales RVTS sine nettsider (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging).
 
Utredning av psykiske lidelser
Enkelte innsatte kan slite med psykiske problemer uten at det har blitt stilt noen diagnose. Dermed kan de ha behov for utredning og en eventuell diagnostisering. En slik utredning skjer i spesialisthelsetjenesten. For noen kan et fengselsopphold være en god mulighet for å gjennomføre nettopp dette, ettersom en viktig forutsetning for utredning er at man er både tilgjengelig og rusfri – noe man er som innsatt i fengsel.
 
Behandling av psykiske lidelser
Noen innsatte vil ha behov for behandling av psykiske lidelser under fengselsoppholdet. Helsetjenesten i fengselet vil i slike tilfeller kunne henvise videre til psykolog eller psykiater, eller hjelpe til med å opprettholde kontakten med en allerede etablert behandler ved spesialisthelsetjenesten. I enkelte fengsler, som for eksempel Oslo fengsel eller Ila fengsel, er spesialisthelsetjenesten representert. Andre steder må behandling i spesialisthelsetjeneste organiseres ved at behandleren kommer inn i fengsel, eller at innsatte får utgang ved permisjon eller fremstilling.
 
Innleggelse i psykiatrisk institusjon
Innsatte som er eller blir psykotisk under fengselsopphold overføres til psykiatrisk institusjon via helsetjenesten i fengselet. Innsatte kommer som regel tilbake til fengselet så straks psykosen er under kontroll. Fengselsansatte kan i noen tilfeller oppleve at svært syke innsatte forblir fengslet fremfor å innlegges på psykiatrisk sykehus. I slike tilfeller kan helsetjenesten og spesialhelsetjenesten ha en veiledende funksjon overfor ansatte i kriminalomsorgen.

ill-helse<strong>Fysisk helse</strong>

Legg til innhold

ill-helse<strong>Tiltak for bedre tannhelse</strong>

Omfanget av tannhelseproblemer blant innsatte i norske fengsler er større enn i voksenbefolkningen for øvrig, noe som har en sammenheng med rusmiddelproblemer og periodevis manglende munnhygiene og tannbehandling. Det å ha dårlige tenner kan ha psykiske konsekvenser, hvor en person kan føle på både skam og dårlig selvtillit. I tilfeller hvor tannhelsen er svært redusert kan det i verste fall hindre den sosiale kontakten med andre mennesker. Med dette forstår vi hvorfor oppfølging og forbedring av tannhelse anses som en del av tilbakeføringsarbeidet.
Innsatte i fengsel har rett til nødvendig akutt tannbehandling ved behov. Ved forventet opphold ut over tre måneder skal det gis tilbud om tannhelseundersøkelse, nødvendig forebyggelse og ordinær tannbehandling. I fengslene er det gjerne innredet et rom med tannlegeutstyr som betjenes av tannlege en viss andel av tiden. I fengsler uten egen tannklinikk må innsatte fremstilles eller gis utgang til behandling hos tannlege. Mer om dette kan leses i Helsedirektoratets veileder om helse og omsorgstjenester for innsatte i fengsel.

Ved behov for mer omfattende tannteknisk arbeid kan innsatte søke om økonomisk bidrag til tannbehandling hos NAV. Her må det først innhentes et prisoverslag hos tannlege som skal inkluderes som vedlegg i søknaden. Dersom innsatte er rusmisbruker for eksempel under behandling for rusmisbruk gjelder spesielle regler for tannbehandling.


Les mer i Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020.

ill-helse<strong>Straffegjennomføring utenfor fengsel av helsemessige årsaker</strong>

Gjennomføring av straff i sykehus
Dersom lege vurderer at behandling av sykdom gjør det nødvendig med sykehusinnleggelse, kan kriminalomsorgen beslutte at straffen gjennomføres ved heldøgnsopphold i sykehus i henhold til straffegjennomføringsloven §13. Tiden som tilbringes på sykehus regnes som en del av fengselsoppholdet og soningstiden fortsetter å løpe under sykehusinnleggelse.

ill-helse<strong>Forberedelse til løslatelse / prøveløslatelse</strong>

I god tid før løslatelse er det viktig at de man har etablert kontakt med på utsiden blir orientert om løslatelsen. Dermed kan det opprettes konkrete avtaler med de aktuelle aktørene som skal hjelpe den innsatte videre i tilbakeføringsarbeidet, så fort som mulig etter løslatelse. Eksempler på dette kan være avtale hos fastlege, ruskonsulent, behandlende poliklinikk eller andre institusjoner som har i oppgave å hjelpe den domfelte tilbake til hverdagen og livet på utsiden.

Tips og råd

  • BRIK er et veldig nyttig hjelpemiddel for å kartlegge helse- og rusproblemer.Domfelte bør alltid motiveres til å delta på BRIK-kartlegging, ikke bare ved innsettelse, men også underveis i soningen.

Nyttige lenker