Aktører, roller og ansvar

Publisert:
Oppdatert:

Hvem medvirker i tilbakeføringsarbeid og hvilke roller og ansvar har de etter lovverket

Innsatte

En innsatt har samme rettigheter og forpliktelser som andre borgere. Tilbakeføringsarbeid forutsetter at innsatte selv skal gjøre en innsats for å forandre sitt kriminelle handlingsmønster. Tilbakeføringsarbeidet skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes ressurser og behov.

I fengsel med høy sikkerhet er innsatte fratatt så mye bevegelsesfrihet at det er vanskelig å ta praktisk ansvar, for eksempel ta nødvendige telefoner o.l., men innsatte skal i størst mulig grad både myndiggjøres, og ansvarliggjøres for egen tilbakeføring.

Samarbeid mellom aktørene i tilbakeføringsarbeidet krever innsattes samtykke.

Innsatte med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til Individuell plan.  Innsikt

Kontaktbetjent

Kontaktbetjenten er en fengselsbetjent med spesielt ansvar for å følge opp den enkelte innsatte under straffegjennomføringen eller varetektsoppholdet. Alle innsatte skal ha en kontaktbetjent. Kontaktbetjentordningen er et viktig virkemiddel for en mer målrettet og systematisk gjennomføring av fengselsoppholdet. Oppgavene vil variere noe fra fengsel til fengsel, men hovedfunksjonene vil være:

• Ha ansvar for at den innsatte får informasjon om fengslet og hvilke rettigheter og plikter han eller hun har
• Gi den innsatte en innføring i kontaktbetjentens oppgaver og avgrensning av disse
• Gjennomføre kartlegging av problemer, behov og ressurser snarest mulig etter innsettelsen
• Støtte og motivere den innsatte til å arbeide konstruktivt med sitt opphold i fengslet
• Være bindeleddet mellom den innsatte og fengslet for øvrig
• Medvirke i framtidsplanleggingsprosessen
• Bistå ved henvendelser utad, for eksempel til sosialkontor, arbeidskontor og skolemyndigheter

Fra retningslinjer for kontaktbetjentarbeidet

Sosialkonsulent

I noen av fengslene er det ansatt sosialkonsulenter. Deres oppgave er å ivareta det sosialfaglige arbeidet i enheten. Sosialkonsulenten bistår enhetens ansatte med sosialfaglig veiledning for å sikre kontinuitet og helhetlig tenkning rundt domfelte. De bistår også kontaktbetjentene i enkeltsaker ved behov. Det er nødvendig at sosialkonsulenten sørger for å etablere et godt samarbeid med ulike velferdsetater.

Sosialkonsulenten skaper dialog mellom innsatte og ulike tjenesteytere og har god anledning til å ivareta samarbeidspartnere og være tilgjengelig for dem når kontaktbetjenten grunnet turnus eller andre forhold ikke er det. I fengsler hvor det ikke er ansatt sosialkonsulent, har kontaktbetjenten ansvar for koordinering og gjennomføring av det sosialfaglige arbeidet.

Arbeidsdriften i fengsel

Innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå har delvis arbeidsplikt, og skal ha tilbud om å gå på skole eller arbeide på dagtid. Arbeidsdrift er der hvor innsatte er sysselsatt med arbeid.

Arbeidsdriften består av ulike aktiviteter og det varierer fra fengsel til fengsel hvilke oppgaver som tilbys.For eksempel ulike produksjonsverksteder, trykkeri, gartneri o.l. eller arbeid som er nødvendig for fengselets drift som renhold, kjøkkenarbeid, arbeid i tøylager/vaskeri, vedlikeholds- og reparasjonsarbeider. De ansatte i arbeidsdriften er ofte personer med fagbrev innen ulike relevante yrker, som får en tilpasset opplæring for å være ansatt i fengsel.


Arbeidsdriften skal være en arena for læring og trening på ferdigheter som kan kvalifisere for jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. Arbeidsdriften samarbeider med skolen i fengselet om kompetansegivende praksis. Arbeidsdriften samarbeider også med NAVveileder i fengsel der det finnes, for eksempel om arbeidsavklaring.

Arbeidslederne i arbeidsdriften arbeider ofte side om side med innsatte, og får ofte god relasjon og kjennskap til innsatte som er viktig i tilbakeføringsarbeidet.

Skolen i fengsel

Skolen i fengselet er en importert tjeneste . lenke.. Det er videregående skole i geografisk nærhet til fengselet som har ansvar for undervisningstilbud til innsatte. Fylkesmannen i Hordaland (FmHo) har et faglig samordningsansvar for fengselsundervisningen nasjonalt.  


Fengselsundervisningen skal gi tilpasset undervisning til innsatte, og tilbyr undervisning på grunnskolenivå og videregående nivå. Det gis ikke undervisning på høyskole og universitetsnivå, men skolen i fengsel kan i mange tilfeller tilrettelegge for selvstudier og kontakt med undervisningsstedet. Skolen har rådgivningstjeneste, de kan bistå med realkompetansevurderinger.  Noen steder har skolen også tilbud om oppfølgingsklasser utenfor fengselet for innsatte som løslates eller er under straffegjennomføring i friomsorgen.


Så snart en person settes inn i fengsel vil det bli kartlagt om vedkommende trenger og ønsker opplæring. Så langt mulig vil da skolen i fengslet etterkomme ønsket. Et overordnet prinsipp er at undervisning som er påbegynt i fengsel skal følges opp av den ordinære skolevirksomheten i samfunnet.

Helsetjenesten i fengsel

Alle fengsel har helsetjeneste til innsatte. Dette er en importert tjeneste i fengselet ( se innsikt om importert tjeneste) Det er kommunen fengselet plassert i som er ansvarlig for at det er tilstrekkelig bemanning i helse -og omsorgstjenesten i fengselet, og at helsepersonell har den nødvendige kompetansen.

Helsetjenesten i fengsel er primærhelsetjeneste og i fensgel er det tilknyttet både lege og sykepleiere. Fengselslegen overtar vanligvis fastlegefunksjonen under fengselsopphold og henviser videre til spesialisthelsetjeneste bl.a. sykehustjenester, laboratorietjenester, radiologiske tjenester og ambulansetjenester. Tjenesten omfatter utredning, spesialisert behandling m.m. Helseforetakene har plikt til å yte tjenester innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, herunder LAR-behandling

I noen fengsel er det tilgang på spesialisthelsetjenste inne i fengselet. For eksempel fengselspsykiatrisk poliklinikk Oslo universitetssykehus som er i Oslo fengsel og ungdomsenheten på Eidsvoll. Spesialisthelsetjensten ved TSB?? er også inne i fengslet i rusmestringsenhetene.

NAV-veileder i fengsel

Noen fengsel er tilknyttet en NAV-veileder. Dette er en importert tjeneste- se innsikt om hva det er. Se også punkt om NAV, og innsikten om NAV


NAV er forankret i både stat og kommune. Statsdelen handler om arbeid og trygdeytelser, mens kommunaldelen er sosiale tjenester. NAV-veilder i fengsel er forankret i stats-delen av NAV, og har mulighet til å saksbehandle, registrere og ha systeminnsyn om saker som dreier seg om arbeid. For eksempel sette i gang med arbeidsavklaring, innvilge arbeidsmarkedskurs eller søke plass i arbeidsmarkedstiltak. Når det gjelder saker om dreier seg om sosiale tjenster kan NAVveileder i fengsel gi råd og veiledning, og ellers formidle kontakt med den enkelte innsattes kommune for videre saksbehandling.


NAV-veileder i fengsel skal:
• Avklare behov for bistand fra NAV
• Ha et utstrakt og formalisert samarbeid med ansatte i fengsel
• Samarbeide med andre importerte tjenester i fengsel ved behov
• Etablere kontakt og samarbeid med NAV-kontoret i hjemkommunen så tidlig som mulig
• Sikre gjensidig informasjonsutvikling med NAV-kontoret i hjemkommunen
• Tidligere oppfølging, tjenester og tiltak fra NAV skal kartlegges og eventuelt legge premisser for det videre arbeidet
• Sikre at ansvaret for oppgaver knyttet til eventuell videre oppfølging av innsatte fra NAV er avklart
• Gi innsatte som skal få videre oppfølging fra NAV-veileder tilbud om å undertegne en samtykkeerklæring, og gi informasjon om regelverk rund taushetsplikt
• Dokumentere fortløpende i NAVs fagsystemer
Fra retningslinjer for kriminalomsorgens ansvar og oppgaver i samarbeidet med NAV-veiledere i fengsel

NAV 

Nav er en hovedaktør i tilbakeføringsarbeid, og forvalter velferdsordninger som skal sikre arbeid og ytelsesbasert inntekt, og alle oppgaver som følger av lov om sosiale tjenester:  opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, gjeldsrådgivning, individuell plan og kvalifiseringsprogram


Nav – Arbeids og velferdsetaten er en sammenslåing av det som før 2006 var tre ulike etater: «Trygdekontoret», «arbeidskontoret» og «sosialkontoret». De ulike funksjonene i NAV har til dels ulike lovverk og systemer, og kan være vanskelig å forstå. Les her : Innsikt- Nav for dummies


Oppgaver som handler om arbeid og trygdeytelser forvaltes av NAV stat. Dette er tjenester som er universelle for alle innbyggere i Norge og er ikke avhengig av lokale forhold. Alle oppgaver som følger av sosialtjenesteloven forvaltes av NAV i den enkelte kommune. Se neste punkt.

Kommunale tjenester

Alle med opphold i Norge tilhører en kommune og kommunen er ansvarlig for sine innbyggeres grunnleggende velferdstjenester. Ansvaret kommunen har overfor individet opphører ikke dersom en innbygger kommer i fengsel eller annen straffegjennomføring. Den enkelte innsattes kommune er derfor en hovedaktør i tilbakeføringsarbeid.


Kommunen har ansvar for den primære helsetjenesten, grunnskole, at alle har et sted å bo, og at alle har et minimum å leve av. I tillegg til tjenestene som NAV i kommunen har ansvar for (opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, gjeldsrådgivning, individuell plan og kvalifiseringsprogram) skal Kommunen også for eksempel ha tilbud om kommunale boliger for sårbare grupper,oppfølgingstilbud (ikke behandling) for innbyggere med rus og psykiatri- problemer eller tiltak for forebygging av rus og kriminalitet. Eksempel på kommunale tjenester som ofte er viktige i tilbakeføringsarbeid er : «boligkontoret», «ruskonsulenten» , «utekontakten», feltsykepleieren»


Kommunene har lokalt selvstyre og kan løse sine oppgaver på ulikt vis, og det kan oppleves forvirrende for samarbeidspartnere. Det viktigste er å vite at kommunene kan organisere seg ulikt, og at det er nødvendig å undersøke i hver enkelt kommune hvem som har ansvar for hva. De fleste kommuner har et servicetorg som er et godt utgangspunkt.


Tilhørighet til kommune. Det er stort sett innbyggerens adresse som definerer hvilken kommune vedkommende tilhører. Imidlertid er det en del personer som er uten fast adresse, derfor kan tilhørighet by på utfordringer for mange personer i fengsel. Les mer om reglene for tilhørighet her.. Lenke til innsikt om tilhørighet.

Familie / pårørende / nettverk

Familie, pårørende og nettverk for øvrig spiller den antakelig viktigste rollen for den enkelte innsatte med tanke på motivasjon og mental støtte for tilbakeføring, men også er det familie som i stor grad kan hjelpe til med praktisk og økonomisk støtte.


Kriminalomsorgen må legge til rette for at familie og pårørende kan være ressurs i tilbakeføringsarbeidet.

Frivillige organisasjoner

Frivillige organisasjoner har viktig rolle i tilbakeføringsarbeid, ikke minst med tanke på arbeid med sosialt nettverk og fritidsaktiviteter hvor det offentlige hjelpeappratet ikke strekker til.

De største aktørene kriminalomsorgen samarbeider med på landsbasis er Frelsesarmeen og Røde Kors. Likepersonsarbeid i Wayback er også et landsdekkende tilbud. I tillegg er det en mengde lokalt forankrede tilbud som er viktige aktører for tilbakeføringsarbeid.

Tilbakeføringskoordinator på fengsel eller friomsorgskontor, eller de enkeltes kommuner vil kunne gi en oversikt.

Tilbakeføringskoordinator

Tilbakeføringskoordinatoren er ansatt i kriminalomsorgen og skal samordne innsatsen i tilbakeføringsarbeidet både innad i kriminalomsorgen og mellom samarbeidspartnere.

Tilbakeføringskoordinator jobber ikke direkte med innsatte, men på systemnivå, og skal ha en utadrettet funksjon og fokus på samarbeid med andre etater, slik at det blir lagt til rette for at domfelte/innsatte får tilgang til de tjenester de har krav på.

Friomsorgen

Friomsorgen har ansvar for straffegjennomføring i samfunnet. Dette omfatter samfunnsstraff, program mot ruspåvirket kjøring, hjemmesoning med og uten elektronisk kontroll, og prøveløslatte som har vilkår om møteplikt.

I tillegg gjennomfører friomsorgen personundersøkelser på oppdrag fra påtalemyndighetene. Personundersøkelsene benyttes av domstolen for å gi bedre grunnlag for å utmåle straff.


Friomsorgen kan være ledd i en «utslusing» fra fengselsoppholdet ved overføring til §16 eller prøveløslatelse med møteplikt.
Mange steder samarbeider lokale fengsel og friomsorgskontor om for eksempel programmer for innsatte.

Konfliktrådet

Konfliktrådet er en del av justissektoren i Norge. Det er et tilbud til alle borgere om hjelp til å løse konflikter,både lovbrudd og sivile konflikter, ved gjennom dialog å finne gode løsninger. Konfliktråd er en gratis statlig tjeneste for alle.

Konfliktrådet har viktig rolle i tilbakeføringsarbeid på flere måter.

·      
Konfliktrådet gjennomfører straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging
.
Nærmere info her

·      
Konfliktrådet tilbyr og gjennomfører gjenopprettende prosesser.


Formålet med en gjenopprettende prosess er å tilrettelegge for dialog og forståelse, slik at partene kan komme frem til en felles forståelse av hvordan deres konflikt kan håndteres på best mulig måte. Økt forståelse av hva som har skjedd og hvordan partene har opplevet dette kan virke konfliktdempende og kriminalitetsforebyggende. 
Nærmere info om gjenopprettende prosess her

Det er nedfelt i straffegjennomføringsloven at alle domfelte skal få tilbud om gjenopprettende prosess.
 Domfeltes deltakelse i gjenopprettende prosess er som regel knyttet til lovbruddet som vedkommende gjennomfører straff for. Gjenopprettende prosess kan imidlertid være aktuell også i andre konflikter domfelte har, eksempelvis knyttet til familie, naboer, arbeidsgivere mv.   retningslinjer