Aktører, roller og ansvar

Publisert:
Oppdatert:

Hvem medvirker i tilbakeføringsarbeid, hvilke roller og ansvar har de etter lovverk og retningslinjer

Innsatte/domfelte

En innsatt/domfelt har samme rettigheter og forpliktelser som andre borgere.

Tilbakeføringsarbeid forutsetter at innsatte selv skal gjøre en innsats for å forandre sitt kriminelle handlingsmønster. Tilbakeføringsarbeidet skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes ressurser og behov. Straffegjennomføringsloven

I fengsel med høy sikkerhet er innsatte fratatt mye bevegelsesfrihet og det kan være vanskelig å ta praktisk ansvar, for eksempel er det restriktive regler rundt bruk av internett og lignende. Innsatte skal imidlertid i størst mulig grad både myndiggjøres, og ansvarliggjøres for egen tilbakeføring.

Samarbeid mellom aktørene i tilbakeføringsarbeidet krever i utgangspunktet innsattes samtykke.

Innsatte med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til Individuell plan. 

Kontaktbetjent

Kontaktbetjenten er en fengselsbetjent med spesielt ansvar for å følge opp den enkelte innsatte under straffegjennomføringen eller varetektsoppholdet. Alle innsatte skal ha en kontaktbetjent. Kontaktbetjentene er sentral i tilbakeføringsarbeidet. De har ansvar for at innsatte får kartlagt sine behov, ressurser og individuelle utfordringer snarest mulig etter innsettelse. Kontaktbetjentene skal medvirke til planlegging av straffegjennomføring og løslatelse. De har en viktig rolle i det tverrfaglige
samarbeidet i fengselet og skal bistå innsatte med henvendelser utad. Kilde: Vendepunktet

Oppgavene vil variere noe fra fengsel til fengsel, men hovedfunksjonene vil være:

• Ha ansvar for at den innsatte får informasjon om fengslet og hvilke rettigheter og plikter han eller hun har
• Gi den innsatte en innføring i kontaktbetjentens oppgaver og avgrensning av disse
• Gjennomføre kartlegging av problemer, behov og ressurser snarest mulig etter innsettelsen
• Støtte og motivere den innsatte til å arbeide konstruktivt med sitt opphold i fengslet
• Være bindeleddet mellom den innsatte og fengslet for øvrig
• Medvirke i framtidsplanleggingsprosessen
• Bistå ved henvendelser utad, for eksempel til sosialkontor, arbeidskontor og skolemyndigheter

Fra retningslinjer for kontaktbetjentarbeidet

Sosialkonsulent

I noen fengsler er det sosialkonsulent. De er ansatt i kriminalomsorgen og deres oppgave er å ivareta det sosialfaglige arbeidet i enheten. Sosialkonsulenten bistår andre ansatte med sosialfaglig veiledning for å sikre kontinuitet og helhetlig tenkning rundt domfelte. De bistår også kontaktbetjentene i enkeltsaker ved behov. Det er nødvendig at sosialkonsulenten sørger for å etablere et godt samarbeid med ulike velferdsetater.

Sosialkonsulenten skaper dialog mellom innsatte og ulike tjenesteytere og har anledning til å ivareta samarbeidspartnere og være tilgjengelig for dem når kontaktbetjenten grunnet turnus eller andre forhold ikke er det. I fengsler hvor det ikke er ansatt sosialkonsulent, har kontaktbetjenten ansvar for koordinering og gjennomføring av det sosialfaglige arbeidet.

kilde: Vendepunktet

Arbeidsdriften i fengsel

Innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå har delvis arbeidsplikt, og skal ha tilbud om å gå på skole eller arbeide på dagtid. Arbeidsdrift er betegnelse på verksteder o.l hvor innsatte er sysselsatt.

Arbeidsdriften består av ulike aktiviteter og det varierer fra fengsel til fengsel hvilke oppgaver som tilbys. For eksempel ulike produksjonsverksteder, trykkeri, gartneri o.l. eller arbeid som er nødvendig for fengselets drift som renhold, kjøkkenarbeid, arbeid i tøylager/vaskeri, vedlikeholds- og reparasjonsarbeider. De ansatte i arbeidsdriften er ofte personer med fagbrev innen ulike relevante yrker, som får en tilpasset opplæring for å være ansatt i fengsel.


Arbeidsdriften skal være en arena for læring og trening på ferdigheter som kan kvalifisere for jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. Arbeidsdriften samarbeider med skolen i fengselet om kompetansegivende praksis. Arbeidsdriften samarbeider også med NAV-veileder i fengsel der det finnes, for eksempel om arbeidsavklaring.

Arbeidslederne i arbeidsdriften arbeider ofte side om side med innsatte, og får ofte god relasjon og kjennskap til innsatte som er viktig i tilbakeføringsarbeidet.

Les mer om arbeidsdriften her

Skolen i fengsel


Etter internasjonale konvensjonar skal ingen nektast rett til utdanning. Retten til opplæring og utdanning er den same for innsette i fengsel som for andre borgarar i Noreg. Opplæringslova gjeld for innsette i norske fengsel.

Det er videregående skole i geografisk nærhet til fengselet som har ansvar for opplæringstilbod til innsette.
Det er skoleavdelingar ved alle norske fengsel.
Fleire av skolane har óg ansvar for i oppfølgingsklassar for lauslatte etter soning. 

Fylkesmannen Vestland har det nasjonale ansvaret for all opplæring innan kriminalomsorga.

Kilde: Oppikrim -opplæring innanfor kriminalomsorga

Skolen er en importert tjeneste i fengsel. Skoleavdelingen gir tilpasset undervisning til innsatte, og tilbyr opplæring på grunnskolenivå og videregående nivå. Det gis ikke undervisning på høyskole og universitetsnivå, men skolen i fengsel kan i mange tilfeller tilrettelegge for selvstudier og kontakt med undervisningsstedet. Skolen har rådgivningstjeneste, de kan bistå med realkompetansevurderinger.  Noen steder har skolen også tilbud om oppfølgingsklasser utenfor fengselet for innsatte som løslates eller er under straffegjennomføring i friomsorgen.

Les mer om hvordan det er å arbeide i skolen i fengsel i denne artikkelen fra Utdanningsnytt

Helsetjenesten i fengsel

Alle fengsel har helsetjeneste til innsatte. Dette er en importert tjeneste. Det er kommunen fengselet plassert i som er ansvarlig for at det er tilstrekkelig bemanning i helse -og omsorgstjenesten i fengselet, og at helsepersonell har den nødvendige kompetansen.

Helsetjenesten i fengsel er primærhelsetjeneste og er tilknyttet både lege og sykepleiere. Fengselslegen overtar vanligvis fastlegefunksjonen under fengselsopphold og henviser videre til spesialisthelsetjeneste bl.a. sykehustjenester, laboratorietjenester, tjenester innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, herunder LAR-behandling.

Sykepleierne i fengsel er de som innsatte oftest møter i det daglige. De gjennomfører kartlegging og gir primær fysisk og psykisk helsehjelp. Les mer om å være sykepleier i fengsel i denne artikkelen fra fagtidsskriftet Sykepleien

I noen fengsel er spesialisthelsetjeneste representert med faste stillinger . Eksempler på dette fengselspsykiatrisk poliklinikk Oslo universitetssykehus som er i Oslo fengsel og ungdomsenheten på Eidsvoll.

Spesialisthelsetjensten er også tilstede i fengsel i spesielle rusmestringsenheter.

kilde: Helsedirektoratets informasjon om fengselshelsetjenester

Nasjonal veileder for helse og omsorgstjenester i fengsel

Nasjonal veileder for rusmestringsenhetene

NAV-veileder i fengsel

Noen fengsel er tilknyttet en NAV-veileder som helt eller delvis har kontorplass i fengselet. Nav-veilederen er ikke ansatt i kriminalomsorgen, men er en importert tjeneste.

NAV forvalter tjenester fra både stat og kommune. Statsdelen handler om arbeid og trygdeytelser, mens kommunaldelen er sosiale tjenester. NAV-veileder i fengsel er forankret i stats-delen av NAV, og har mulighet til å saksbehandle, registrere og ha systeminnsyn om saker som dreier seg om arbeid. For eksempel sette i gang med arbeidsavklaring, innvilge arbeidsmarkedskurs eller søke plass i arbeidsmarkedstiltak. NAV-veileder samarbeider med fengselets arbeidsdrift og skolen i fengselet om innsattes plan for arbeid og utdanning. Når det gjelder saker om dreier seg om sosiale tjenester kan NAV-veileder i fengsel gi råd og veiledning, og ellers formidle kontakt med den enkelte innsattes kommune for videre saksbehandling.

NAV-veileder i fengsel skal:
• Avklare behov for bistand fra NAV
• Ha et utstrakt og formalisert samarbeid med ansatte i fengsel
• Samarbeide med andre importerte tjenester i fengsel ved behov
• Etablere kontakt og samarbeid med NAV-kontoret i hjemkommunen så tidlig som mulig
• Sikre gjensidig informasjonsutvikling med NAV-kontoret i hjemkommunen
• Tidligere oppfølging, tjenester og tiltak fra NAV skal kartlegges og eventuelt legge premisser for det videre arbeidet
• Sikre at ansvaret for oppgaver knyttet til eventuell videre oppfølging av innsatte fra NAV er avklart
• Gi innsatte som skal få videre oppfølging fra NAV-veileder tilbud om å undertegne en samtykkeerklæring, og gi informasjon om regelverk rund taushetsplikt
• Dokumentere fortløpende i NAVs fagsystemer


Fra retningslinjer for kriminalomsorgens ansvar og oppgaver i samarbeidet med NAV-veiledere i fengsel

NAV 

Nav er en hovedaktør i tilbakeføringsarbeid, og forvalter velferdsordninger som skal sikre arbeid og ytelsesbasert inntekt, og alle oppgaver som følger av lov om sosiale tjenester:  opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, gjeldsrådgivning, individuell plan og kvalifiseringsprogram

Les mer om NAV sine tjenester på nav.no

Noen fengsel har tilknyttet en NAV-veileder som helt eller delvis har kontorplass i fengselet. Les mer under punktet «NAV-veileder i fengsel»

Nav – Arbeids og velferdsetaten er en sammenslåing av det som før 2006 var tre ulike etater: «Trygdekontoret», «arbeidskontoret» og «sosialkontoret». De ulike funksjonene i NAV har til dels ulike lovverk og systemer. Les mer her

Kommunale tjenester

Alle med opphold i Norge tilhører en kommune og kommunen er ansvarlig for sine innbyggeres grunnleggende velferdstjenester. Ansvaret kommunen har overfor individet opphører ikke dersom en innbygger kommer i fengsel eller annen straffegjennomføring. Den enkelte innsattes kommune er derfor en hovedaktør i tilbakeføringsarbeid.


Kommunen har ansvar for den primære helsetjenesten, grunnskole, at alle har et sted å bo, og at alle har et minimum å leve av. I tillegg til tjenestene som NAV i kommunen har ansvar for (opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, gjeldsrådgivning, individuell plan og kvalifiseringsprogram) skal kommunen også for eksempel ha tilbud om kommunale boliger for sårbare grupper, oppfølgingstilbud (ikke behandling) for innbyggere med rus og psykiatri- problemer eller tiltak for forebygging av rus og kriminalitet. Eksempel på kommunale tjenester som ofte er viktige i tilbakeføringsarbeid er : «boligkontoret», «ruskonsulenten» , «utekontakten», feltsykepleieren»


Kommunene har lokalt selvstyre og kan løse sine oppgaver på ulikt vis, og det kan oppleves forvirrende for samarbeidspartnere. Det viktigste er å vite at kommunene kan organisere seg ulikt, og at det er nødvendig å undersøke i hver enkelt kommune hvem som har ansvar for hva. De fleste kommuner har et servicetorg som er et godt utgangspunkt.

Familie / pårørende / nettverk

Familie, pårørende og nettverk for øvrig har ikke lovpålagt ansvar i tilbakeføringsarbeidet for voksne innsatte, men spiller den antakelig mest betydningsfulle rollen for innsattes motivasjon og mulighet for å ha det godt i livet.

les mer i innsatsområdet nettverk, familie og pårørende

Kriminalomsorgen bør legge til rette for at familie og pårørende kan være ressurs i tilbakeføringsarbeidet.

Friomsorgen

Friomsorgen har ansvar for straffegjennomføring i samfunnet. Dette omfatter samfunnsstraff, program mot ruspåvirket kjøring, hjemmesoning (§16) med og uten elektronisk kontroll, og prøveløslatte som har vilkår om møteplikt.

I tillegg gjennomfører friomsorgen personundersøkelser på oppdrag fra påtalemyndighetene. Personundersøkelsene benyttes av domstolen for å gi bedre grunnlag for å utmåle straff.


Friomsorgen kan være ledd i en «utslusing» fra fengselsoppholdet ved overføring til §16 eller prøveløslatelse med møteplikt.
Mange steder samarbeider lokale fengsel og friomsorgskontor om for eksempel programmer for innsatte.

les mer på kriminalomsorgens nettsider

Konfliktrådet

Konfliktrådet er en del av justissektoren i Norge. Det er et tilbud til alle borgere om hjelp til å løse konflikter,både lovbrudd og sivile konflikter, ved gjennom dialog å finne gode løsninger. Konfliktråd er en gratis statlig tjeneste for alle.

Konfliktrådet har viktig rolle i tilbakeføringsarbeid på flere måter.

Konfliktrådet gjennomfører straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging
Nærmere info her


Konfliktrådet tilbyr og gjennomfører gjenopprettende prosesser.
Formålet med en gjenopprettende prosess er å tilrettelegge for dialog og forståelse, slik at partene kan komme frem til en felles forståelse av hvordan deres konflikt kan håndteres på best mulig måte. Økt forståelse av hva som har skjedd og hvordan partene har opplevet dette kan virke konfliktdempende og kriminalitetsforebyggende. 
Nærmere info om gjenopprettende prosess her

Det er nedfelt i straffegjennomføringsloven at alle domfelte skal få tilbud om gjenopprettende prosess.
 Domfeltes deltakelse i gjenopprettende prosess er som regel knyttet til lovbruddet som vedkommende gjennomfører straff for. Gjenopprettende prosess kan imidlertid være aktuell også i andre relasjoner, eksempelvis knyttet til familie, naboer, arbeidsgivere mv.   les mer i retningslinjer til straffegjennomføringsloven

Fritidsleder i fengsel

I mange fengsel er det ansatt egne fritidsledere. De har ansvar for å planlegge og gjennomføre aktiviteter for innsatte utenom arbeid og skole,  gjerne ulike idretts-, musikk- eller andre kulturtilbud.

Fritidsledere har ikke lovpålagt ansvar i tilbakeføringsarbeidet, men spiller viktig rolle ved å gi innsatte mestringserfaringer som kan være svært betydningsfullt for motivasjon og nyorientering.

Noen innsatte lever med mye isolasjon under fengselsoppholdet,  det kan være på grunn av varetektsrestriksjoner, psykisk helse eller andre forhold. Fritidsledere har ofte spesielt ansvar for å aktivisere disse innsatte for å motvirke skadevirkninger av isolasjonen.  

Bibliotektjeneste i fengsel


Alle innsatte har, som øvrig befolkning, rett til å bruke bibliotek. Denne rettigheten er hjemlet i Bibliotekloven.
Det er kommunen hvor fengselet ligger som har ansvar for bibliotektjenesten i fengselet, det er en importert tjeneste. Noen steder, gjerne i store fengsler, er fengselsbiblioteket utstyrt som et vanlig bibliotek hvor en eller flere kommunalt ansatte bibliotekarer har fast arbeidssted.  I andre fengsler kan det være mindre fasiliteter, hvor en bibliotekar har kontortid noen ganger pr uke. Felles er at innsatte gjennom bibliotekaren har nærmest ubegrenset mulighet til låne bøker, tidsskrifter og alt annet bibliotek tilbyr.
I fengsel med mange utenlandske statsborgere har biblioteket en viktig rolle med å formidle tidsskrifter og litteratur på andre språk.
Bibliotekene tilbyr ofte ulike kulturelle aktiviteter i samarbeid med lokale krefter,  for eksempel forfatterbesøk, skrivekurs eller utstillinger.  Noen gir tilbud om «Lyden av lesning», hvor innsatte får hjelp til å lese inn godnattfortellinger eller lignende som barna kan få slik at de får høre stemmen til pappa eller mamma selv om de er i fengsel.

I denne artikkelen fra tidsskriftet Bibliotekarforbundet kan du lese om hvordan det er å være fengselsbibliotekar i Halden fengsel.

I publikasjonen  «Biblioteket – det normale rommet i fengselet» presenteres bakgrunnsinformasjon, statistikk og artikler som viser bibliotekenes betydning i norske fengsler. I tillegg finner du dikt, fotografier og artikler med og av innsatte

Barneansvarlig i kriminalomsorgen


Alle fengsel og friomsorgskontor skal ha utnevnt en person med rollen som Barneansvarlig. Barneansvarlig skal fremme barneperspektivet i sin enhet ved at hensyn til barn skal vurderes og vektlegges ved gode rutiner og at barns møte med kriminalomsorgen oppleves så positivt som mulig.

Barneansvarligrollen i kriminalomsorgen beskrives og reguleres i KDi rundskriv nr 4/2015 – Retningslinjer for funksjon som barneansvarlig i kriminalomsorgen
 
Andre sektorer som NAV, kommunale tjenester, sykehus osv har også barneansvarlige i sine enheter.

Frivillige organisasjoner

For å komme tilbake til samfunnet etter et fengselsopphold trengs det mer enn arbeid, bolig og helsetjenester. En rekke frivillige organisasjoner tilbyr kontakt under straffegjennomføring og ulike tilbud om praktisk hjelp, aktivitet og sosiale nettverk etter løslatelse.
Frivillige organisiasjoner dannes og drives av idealisme, og har ikke lovpålagt ansvar i tilbakeføringsarbeid. Imidlertid fyller de et stort behov som offentlig sektor ikke dekker.
 
Likepersonsorganisasjoner som «Wayback», «Retretten» og «FRI» er eksempler på organisasjoner som blant annet setter innsatte i kontakt med andre i samme situasjon, både underveis og etter straffegjennomføring. Det finnes også mange tilbud i frivillig sektor for meningsfylt fritid, etablering av nettverk og anskaffelse av arbeid. Kriminalomsorgen samarbeider med flere frivillige organisasjoner. Frelsesarmeen, Røde Kors og WayBack gir et landsdekkende tilbud til innsatte og løslatte. For Fangers Pårørende (FFP) er en landsdekkende organisasjon som gir hjelp og støtte til pårørende. I tillegg er det en mengde lokalt forankrede tilbud som er viktige aktører for tilbakeføringsarbeid, som Kirkens bymisjon og Crux.

les mer og finn lenker til ulike organisasjoner under «tiltak for å etablere nytt nettverk»