(Fra «Straffegjennomføring» av Birgitte Langset Storvik, 2017. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren)
Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP) dersom personene selv ønsker det[1].En individuell plan som utarbeides under straffegjennomføringen, gir en oversikt over sosial- og helsetjenester som anses som viktige for vedkommende under straffegjennomføringen og i fremtiden. Planen sikrer samarbeid mellom domfelte og tjenesteyterne, og den bidrar til at tjenesten samordnes og blir vurdert i sammenheng. Individuell plan gir imidlertid ikke domfelte større rett til helse- og sosialtjenester enn det som følger av øvrig regelverk.
Ved utarbeidelse av individuell plan skal det utpekes en
ansvarlig koordinator. Når individuellplan utarbeides i fengsel, er det gjerne
kontaktbetjent eller sosialkonsulent som er koordinator. Koordinatoren har,
sammen med innsatte, ansvar for samordning og fremdrift av planen. I god tid
før løslatelse må ansvaret overføres til ny koordinator utenfor fengselet, det
kan være en ansatt i kommunen. På den måten kan domfelte lettere bygge på
videre tiltak som er igangsatt under straffegjennomføringen, og sikres
nødvendig oppfølging etter løslatelse.
[1]Jf. pasient og brukerrettighetsloven §2-5 og forskrift om habilitering ,individuell plan og koordinator kap.5. Innsatte har også rett til individuell plan etter spesialisthelsetjenesteloven §2-5 og sosialtjenesteloven §28.