Straff er en reaksjon samfunnet benytter for å beskytte seg mot lovbrudd og uønskede handlinger. Det er samtidig et mål at den som blir straffet ikke skal lide urimelig overlast som følge av selve straffereaksjonen. Når en person får en dom skal den «sone» straffen sin, det vil si gjennomføre en straff. Det er frihetsberøvelsen som er straffen, og det er et sentralt prinsipp at alle de andre rettighetene som den domfelte har skal ivaretas.
Fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner kan gjennomføres på følgende måter:
- I fengsel med særlig høytsikkerhetsnivå (forvaring)
- I fengsel med høyt sikkerhetsnivå(lukket fengsel)
- I fengsel med lavere sikkerhetsnivå(åpent fengsel)
- I overgangsbolig
- Ved heldøgnsopphold i institusjonetter straffegjennomføringsloven §12
- Ved heldøgnsopphold på sykehus etter straffegjennomføringsloven§13
- I egen bolig med særlige vilkår etterstraffegjennomføringsloven §16 første ledd
- I egen bolig med elektronisk kontrolletter straffegjennomføringsloven §16 andre ledd
- Som prøveløslatt
- Som ungdomsstraff etter straffeloven§52
- I narkotikaprogram meddomstolskontroll etter straffeloven §37
- I tillegg har kriminalomsorgen ansvarfor å gjennomføre varetekt
Som denne listen viser finnes det mange former for straffegjennomføring og man kan være innsatt i fengsel uten å være domfelt, altså i varetekt. Langt i fra alle som gjennomfører straff i Norge gjør imidlertid det i fengsel, men felles for alle former for straffegjennomføring er at det humanistiske prinsipp og individuell tilrettelegging for de domfelte og innsatte skal ligge til grunn. Hensynet til samfunnets krav om beskyttelse mot kriminelle handlinger skal balanseres med hensynet til den enkelte domfeltes og innsattes muligheter for å vende tilbake til samfunnet som fremtidig lovlydige borgere.