Under er en beskrivelse av hvordan helsetilbudet til befolkningen i Norge er organisert i primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Innsatte i fengsel har rett på samme helsetilbud som andre borgere, og lenger ned følger en beskrivelse av hvordan helsetjenesten er organisert i fengsel. Når det gjelder innsatte med behov for rusbehandling, gjelder spesielle regler. Dette er beskrevet avslutningsvis.
Grunnstrukturen i helsetjenesten i Norge
Beskrivelsen er hentet fra denne nettsiden: https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/vurderes/grunnstrukturen-i-helsetjenesten/id227440/
Alle som ønsker det har en navngitt fastlege. Fastlegen har en viktig rolle i å koordinere pasientens behov for medisinske tjenester, og kan henvise til nødvendig helsehjelp. En pasient som trenger utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten, kan altså henvises til en spesialist.
En psykisk syk pasient kan bli henvist til f. eks. et distriktspsykiatrisk senter. Her tilbys spesialiserte tjenester innen psykisk helsevern. De sykeste psykiatriske pasientene blir lagt inn ved akuttavdelinger ved sykehus.
Pasienter med rusproblem kan bli henvist til poliklinisk behandling eller innleggelse ved en rusbehandlingsinstitusjon.
For psykiske og somatiske tilstander som krever innleggelse, henvises pasienten til sykehus, både offentlige og private. Pasienten kan selv velge hvilket sykehus han/hun foretrekker, se ordningen på www.sykehusvalg.no. Pasientene kan også velge å la seg behandle ved de private sykehusene som har inngått avtale med de regionale helseforetakene.
Primærhelsetjenestene er kommunenes ansvar (nedre del i figuren). De regionale helseforetakene har ansvar for tilbudet av spesialisthelsetjenesten (øvre del i figuren) for befolkningen i sin helseregion. De eier også de offentlige sykehusene i regionen.
Organisering av helsetjenestene i fengsel:
Helsetjenesten i fengsel er en importert tjeneste, det vil si at det er helsetjenesten i kommunen hvor fengselet geografisk befinner seg som har ansvar for den primære helsetjenesten. Omfanget av tilbudet og graden av tilstedeværelse av helsepersonell inne i fengselet varierer mellom fengslenes størrelse og målgruppe, men består alltid av tilknyttet fengselslege og fengselssykepleiere.
Innsatte som har behov for spesialisthelsetjeneste må, som ute i samfunnet, henvises av fastlegen/ fengselslegen. Det regionale helseforetaket hvor fengselet er geografisk plassert, har ansvar for at innsatte får de tjenestene de har rett på. Noen regionale helseforetak har organisert spesialisthelsetjenste i fengsel ved egne fengselspsykiatriske poliklinikker med faste ansatte som har arbeidssted inne i fengeslet. Dette gjelder særlig store anstalter eller fengsler med spesiell målgruppe. Andre regionale helseforetak sender psykolog inn i fengselet etter behov, eller innsatte får utgang for å få behandling.
Spesielt om innsatte som trenger rusbehandling:
Når det gjelder rusbehandling, er henvisningsmulighetene litt annerledes enn ved somatisk eller psykiatrisk behandling.
I forbindelse med rusreformen i 2004 gikk rusavhengighet fra å anses som sosialt begrunnet til å betraktes som en helseutfordring. Behandling av rusavhengige ble flyttet fra å være et ansvar for den kommunale helse og sosialtjenesten og inn i det ordinære helsetilbudet. Rusbehandling foregår i spesialisthelsetjensten, og de regionale helseforetakene har plikt til å tilby tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). TSB omfatter tilbud om døgnbehandling, dagbehandling og poliklinisk behandling, ambulante tjenester, avrusning og øyeblikkelig hjelp. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling forutsettes å inkludere medisinskfaglig, psykologfaglig og sosialfaglig kompetanse.
Henvisninger til behandling i TSB sendes egne vurderingsenheter som innvilger «pasientrett», altså at pasienten har rett til rusbehandling. Når pasientrett er innvilget, søker vurderingsenheten pasienten inn i et behandlingstilbud. Henvisning sendes fra fastlege eller annen spesialisthelsetjeneste. For rusbehandling kan henvisningen også komme fra den kommunale sosialtjensten, for eksempel fra en ruskonsulent.
Rusavhengige kan få ulike behandlingstilbud innen TSB. Det polikliniske behandlingstilbudet er sammensatt og dekker blant annet utredningsarbeid, individualterapi, par-, familie- eller gruppesamtaler, etablering av LAR-behandling, oppfølging etter utskrivning fra døgnbehandling og samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter. Poliklinisk behandling gis gjerne i forkant eller i etterkant av døgnbehandling. Dagbehandling kan være tilbud i en døgninstitusjon der pasientene kan komme og følge et behandlingsopplegg på dagtid, eller det kan være tilbud i et eget dagsenter. Ved innleggelse i døgnbehandling kan det tilbys et skjermet miljø og samtidig gis intensiv utredning og behandling. For innsatte i fengsel kan rett til døgnbehandling gi mulighet til å gjennomføre straff i medhold av straffegjennomføringslovens §12.
Fra 2019 er det vedtatt «pakkeforløp» for pasienter med behov for rusbehandling. Les mer om dette her: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rusbehandling-tsb-pakkeforlop/seksjon?Tittel=henvisning-og-start-11587#forløpskoordinering-i-spesialisthelsetjenesten-og-kommunen