En person kan settes i fengsel på to måter: Innsettelse i varetekt og innsettelse på dom.
Nærmere om varetekt.
Varetekt er ikke en straff. Det er politiets mulighet til å ivareta etterforskningshensyn og sikkerhet mens et straffbart forhold er under oppklaring. Politiet kan få medhold i tingretten til å varetektsfengsle en person, vanligvis for 2, 4 eller 8 uker om gangen dersom
- Det straffbare forholdet personen er mistenkt for har strafferamme på minst 6 mnd
- Og at det er fare for enten bevisforspillelse, unnvikelse eller gjentakelse
Dersom den mistenkte dømmes for forholdet, vil tiden i varetekt bli trukket fra på den utmålte straffen.
Dersom grunnlaget for varetekt bortfaller i løpet av varetektsperioden, for eksempel at det ikke lenger er fare for å ødelegge bevis, blir innsatte løslatt umiddelbart. Det vil i praksis bety at en person fysisk blir sluppet ut av fengsel på en times varsel. Det kan være svært uforutsigbart for personen selv, pårørende og hjelpeapparatet.
I varetektstiden plasseres personen i fengsel, og vedkommende kan i stor grad benytte seg av de daglige tilbud i fengselet, for eksempel arbeid, skole, lufting, trening osv. Men kriminalomsorgen kan ikke bestemme om hen får permisjon, eller overføre til åpnere soningsformer eller lignende. Det er politiet som har myndighet til å bestemme over personens bevegelser utenfor fengselshverdagen
Restriksjoner i varetekt:
Noen får av etterforskningsmessige hensyn restriksjoner for kontakt med omverdenen i forbindelse med varetekten. For eksempel brev og besøks forbud/ eller kontroll. Det betyr at politiet regulerer all kommunikasjon fra innsatte ut av fengselet. I noen tilfeller ilegges mediaforbud, det vil si at innsatte er fratatt mulighet for å se TV eller lese aviser. Noen ganger ilegges også restriksjoner overfor andre innsatte. Vedkommende vil da plasseres i delvis eller full isolasjon. Full isolasjon vil si at kontakt med andre mennesker er begrenset til kontakt med ansatte i fengselet og advokat.
I alle tilfeller av restriksjoner har innsatte lov å kontakte offentlige myndigheter med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i kjennelsen. For eksempel er det lov å kontakte NAV for å ivareta sin sosiale/økonomiske situasjon ute. Se Straffeprosessloven §186
Nærmere om gjennomføring av dom
Det er ulike måter å gjennomføre en idømt straff på. Det kan skje i fengsel og i samfunnet i regi av friomsorgen. For mindreårige også ved ungdomsstraff i regi av konfliktrådet.
Noen straffeformer idømmes i retten, mens andre straffeformer er del av et progresjonssystem i fengsel. Se «Straffemeny»
Dommeren i retten bestemmer om en domfelt skal få forvaring, ubetinget eller betinget fengselsstraff, deldom, samfunnsstraff, narkotikaprogram med domstolskontroll, eller at hele dommen skal sones hjemme med elektronisk kontroll etter §16. Dersom det er en mindreårig person kan dommeren også idømme ungdomsstraff.
Kriminalomsorgen bestemmer etter straffegjennomføringsloven om en domfelt som har fått ubetinget fengselsstraff kan overføres mellom ulike sikkerhetsnivåer av fengsler, som for eksempel lavere sikkerhet eller overgangsbolig. Kriminalomsorgen kan også bestemme at den domfelte etterhvert kan overføres til gjennomføring etter §16 (hjemmesoning med /uten elektronisk kontroll) eller etter §12 ( i institusjon, for eksempel rusbehandling), Dersom den domfelte er syk og må legges inn i sykehus vil tiden her regnes med i straffen etter §13.
Kriminalomsorgen bestemmer også om en domfelt skal få prøveløslatelse etter at 2/3 av straffen er gjennomført.
Dersom en person er idømt samfunnsstraff, kan dommen ved brudd bli omgjort til ubetinget fengselsstraff. Dette skjer etter fastlagte prosedyrer og runder i retten, og skjer ikke umiddelbart.