Nettverk, familie og pårørende
Følelsen av tilhørighet hos familie eller venner er betydningsfullt for trivsel og god livskvalitet. Det bidrar til å skape en sammenheng i livet, og er viktig for egen identitet og psykisk helse. For personer i fengsel er ofte kontakten med det sosiale nettverket på utsiden sårbart, men også ekstra viktig. En konsekvens av å bli satt i fengsel er at samvær i stor grad begrenses til andre innsatte og ansatte i kriminalomsorgen, mens det gjerne er nettopp familie og venner som kan bidra til å holde motivasjon oppe. Det er de som virkelig betyr noe, og som ofte er viktigste støttespillere ved løslatelsen.
Mange innsatte har bakgrunn med brutte og dårlige familierelasjoner og et nettverk preget av rus og kriminalitet. En forutsetning for vellykket tilbakeføring er å skape et best mulig liv å komme tilbake til. Det bør derfor tilrettelegges for at den innsatte kan benytte tiden under straffegjennomføring til å jobbe målrettet med sitt nettverk. Dette kan innebære å avslutte relasjoner som ikke er positive, reparere fremtidsrettede relasjoner eller opprette nye relasjoner.
Under innsatsområdet «familie og nettverk» presenteres tiltak, verktøy og prosesser som har som hensikt å ivareta, reparere og skape positive relasjoner til den innsattes sosiale nettverk. Innsattes barn er omhandlet i et eget punkt.
Beskrivelse av arbeidsprosesser
Kartlegging
BRIK-kartlegging
Domfelte skal tilbys BRIK-kartlegging så tidlig som mulig i straffegjennomføringen. I kartleggingen undersøkes om domfelte har barn og partner, om de har kontakt med familie og venner, og om de har tilknytning til foreninger og lignende. Kartleggingen bør lede til en plan for videre arbeid under og etter straffegjennomføring. Se «Om ansvarsgruppemøter i fengsel» og «Om fremtidsplan».
Ved behov for langvarige og koordinerte tjenester for oppfølging, har personen også rett til en Individuell Plan. Se mer om individuell plan på veiviseren.no
I arbeidet med familie, pårørende og nettverk kan nettverkskart være et nyttig verktøy.
Tiltak for å opprettholde kontakt under fengselsopphold
Kriminalomsorgen skal legge til rette for at kontakt med familie og pårørende opprettholdes under straffegjennomføringen. I praksis løses dette ved hjelp av permisjon, besøk, brev, telefon, videosamtaler og lignende. Les mer i muligheter for kontakt under fengselsopphold.
I noen tilfeller finnes det muligheter for å tilrettelegge soningsformen. Et eksempel på dette er soning i hjemmet. En oversikt over de ulike straffegjennomføringsformene kan leses her.
For kontakt med barn gjelder spesielle hensyn som kommer fram i punktet om «Kontakt med barn av innsatte».
Pårørende kan ofte ha behov for svar på spørsmål knyttet til lovbruddet, dommen, forhold i fengselet og tanker vedrørende deres forhold til den innsatte. For Fangers Pårørende har skrevet en håndbok for pårørende hvor problemstillinger knyttet til fengsling, pågripelse og løslatelse belyses. Det anbefales at pårørende leser denne, da det kan bidra til forståelse for den innsattes situasjon og hva det har å si for dem som står igjen på utsiden.
For en enkel beskrivelse av reglene som gjelder under fengselsopphold, se Jussbuss sin «Fangehåndboka»
Tiltak for å forbedre relasjoner
Ofte kan innsatte ha behov for å reparere eller vedlikeholde relasjoner de ønsker å ta vare på i det private nettverket. Det kan også være behov for å gjenopprette, så langt det lar seg gjøre, den skaden domfelte har påført andre personer gjennom sin kriminalitet. Dette kalles gjenopprettende prosess.
Gjenopprettende prosess
Straffegjennomføringsloven lovfester at innsatte skal tilbys gjenopprettende prosess som et ledd i sin plan for straffegjennomføring. Konfliktrådet kan bistå med nettopp dette når relasjoner behøver å repareres. Det kan være en prosess mellom innsatte og personer som er offer i den kriminelle handlingen, eller mellom den innsatte, venner og familie. Konfliktrådets nettside inneholder filmer og annet informasjonsmateriell som beskriver hvordan slike prosesser kan foregå. Konfliktrådet har også utarbeidet Konfliktrådspodden, der erfarne meklere forteller om hva som skjer i meklingsrommet når de møtes – de som har noe uoppgjort seg imellom.
Samlivs- og relasjonsrådgivning
Alle kommuner har et familievernkontor som innsatte og deres familier kan benytte seg av. Familievernkontorene skal gi tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Enkelte fengsler og friomsorgskontor har også tilbud om samlivskurs og foreldreveiledningsprogram. Det finnes også frivillige organisasjoner med lokale tilbud om ulike former for relasjonsrådgivning. For eksempel Frelsesarmeens «Mellom oss». Se flere lenker nederst på denne siden
«For fangers pårørende» kan i mange tilfeller bidra med veiledning om aktuelle tilbud.
Tilbakeføringskoordinator ved det aktuelle fengsel eller friomsorgskontor er gjerne behjelpelig med å skaffe oversikt over hvilke tilbud av denne typen som er tilgjengelig lokalt, noe som kan være nyttig informasjon å tilegne seg både for innsatte og pårørende.
Tiltak for å etablere nytt nettverk
Som voksen dannes vanligvis relasjoner i form av vennskap gjennom aktiv deltakelse i arbeidsliv eller fritidsaktiviteter. Det kan derfor være utfordrende for en person i fengsel å etablere nye kontakter, både som en konsekvens av det å ikke være fri, men også fordi erfaringer de har hatt i livet kan føre til at det er vanskeligere å finne ny tilhørighet.
Likepersonsorganisasjoner som Wayback, Retretten og FRI er eksempler på organisasjoner som blant annet setter innsatte i kontakt med andre i samme situasjon, både under og etter straffegjennomføring. Det finnes også mange tilbud i frivillig sektor for meningsfylt fritid, etablering av nettverk og anskaffelse av arbeid. Kriminalomsorgen samarbeider med flere frivillige organisasjoner. Frelsesarmeen, Røde Kors og WayBack gir et landsdekkende tilbud til innsatte og løslatte. For Fangers Pårørende (FFP) er en landsdekkende organisasjon som gir hjelp og støtte til pårørende. I tillegg er det en mengde lokalt forankrede tilbud som er viktige aktører for tilbakeføringsarbeid, som Kirkens bymisjon og Crux. Tilbakeføringskoordinator i fengselet eller ansatte i den enkeltes kommune har gjerne oversikt over lokale tilbud. Det er ønskelig at organisasjonene blir kjent med innsatte under fengselsoppholdet, slik at relasjonen er på plass ved løslatelse.
Røde Kors sin visitorstjeneste tilbyr innsatte faste besøksvenner under fengselsoppholdet. Disse relasjonene avsluttes ved løslatelse og anses derfor ikke som nettverksbygging. Erfaringen er imidlertid at samtaler med mennesker i en annen livssituasjon kan bidra til å skape trygghet videre i nye relasjoner som knyttes etter løslatelse.
Kontakt med barn av innsatte
Foreningen For Fangers Pårørende (FFP) skriver at mellom 6000 og 9000 barn årlig opplever at en av deres foreldre fengsles. I tillegg er det mange barn som opplever at søsken, besteforeldre eller andre nære familiemedlemmer kommer i fengsel. Se Utenfor Muren, FFP.
Kriminalomsorgen har spesielle forpliktelser når det gjelder hensyn til barn av fengslede. For eksempel skal kontakt med barn veie tungt i avgjørelser om overføring til en mer åpen soning, permisjon eller andre beslutninger som er av betydning for barnet. Hensynet rettes først og fremst mot barnets beste, altså ikke mot innsattes behov for kontakt med sitt barn, men barnets egen rett til å ha kontakt med sin forelder. Alle fengsler og friomsorgskontor har en barneansvarlig som skal bidra til å ivareta hensynet til den innsattes barn og passe på at barneperspektivet tas hensyn til i forvaltning av regelverket. Les mer om barneansvarlig her.
Kriminalomsorgen har også laget en egen nettside for barn med mor eller far i fengsel.
FFP har tilbud til barn av innsatte, hvor det gis råd og veiledning til pårørende i samarbeid med kriminalomsorgen. Informasjon og videoer for barn med foreldre eller pårørende i fengsel kan ses på deres hjemmeside.
Kirkens Bymisjon har informasjonssider, chat-tjeneste og en kortfilm for barn og unge med en mamma eller pappa i fengsel.
Forberedelse til løslatelse
Det å bli løslatt er som oftest en glede for den domfelte, men kan for mange også oppleves som en kritisk situasjon. Etter å ha tilbragt en lengre periode i fengsel kan det føles uvant å være utenfor muren, både fysisk, praktisk og mentalt. Les mer om utfordringer ved å bli løslatt i denne NRK-dokumentaren. WayBack har også laget en informasjonsfilm som omhandler samme tematikk.
Det er viktig at den innsatte oppretter konkrete avtaler som følges opp så tidlig som mulig etter løslatelse. Først og fremst kan det være fint at noen «møter ved porten» for å unngå at den løslatte står alene i denne overgangen. Dette er særlig viktig for sårbare grupper som unge, eller personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser. For innsatte som ikke har nærstående som kan stille opp, har frivillige og likepersonsorganisasjoner ofte mulighet til å stille opp med hjelp og støtte ved løslatelse. Eksempler på dette er fadderordning gjennom Wayback eller Røde Kors.
Tips og råd
- Fangehåndboken fra JussBuss er skrevet for at innsatte skal få nøytral og etterrettelig informasjon om lovverk, rettigheter og forpliktelser under et fengselsopphold. Den er fin også for andre som lurer på hva som gjelder, for eksempel regler for permisjon, overføring til andre straffeformer osv.
- «Utenfor muren» fra For fangers pårørende er en håndbok om fengsel skrevet for pårørende.