Arbeid og utdanning
Det å ha et arbeid er nøkkelen til inntekt, tilhørighet og mestring. Mange personer i kriminalomsorgen er uten arbeid, og har lite arbeidserfaring. Dette kan gjøre det utfordrende å få seg en jobb og starte et selvstendig, kriminalitetsfritt liv etter straffegjennomføring.
Innsatte og domfelte har rett til grunn- og videregående opplæring på lik linje med andre i samfunnet. Alle som har rett til opplæring etter opplæringsloven har også mulighet for å få rådgivning og karriereveiledning. Om den domfelte ikke rekker å fullføre grunn- eller videregående opplæring under soningen i fengsel, kan opplæringen fortsettes utenfor fengselet.
Gjennom Arbeidsdriften i fengslene, tilbyr Kriminalomsorgen ulike former for arbeidstrening i verksteder eller i servicearbeid, . Arbeidstrening og kvalifisering i yrkesfaglig opplæring, kan gis på bakgrunn av samarbeid mellom arbeidsdriften og skolen i fengsel.
All opplæring blir dokumentert fra skolen. Dokumentasjon både fra skolen og fra arbeidspraksis kan være svært nyttig når den domfelte skal søke jobb eller videre opplæring etter løslatelse.
Tilbudene om utdanning og opplæring i fengsel vil kunne variere fra et fengsel til et annet, avhengig av blant annet fengselets størrelse. Under følger en oversikt over hvilke muligheter som finnes for utdanning og arbeid under straffegjennomføring i fengsel. Videre må det undersøkes hvilke tilbud som er tilgjengelig lokalt ved hvert enkelt fengsel.
Kartlegging
Innsatte skal tilbys aktivisering
Domsinnsatte har aktivitetsplikt og varetektsinnsatte skal tilbys aktivitet. Aktivitetstilbudet kan bestå av arbeid, opplæring, program og andre tiltak, med mulighet for ulike kombinasjoner av disse. Det er et mål at alle innsatte skal ha mulighet til aktivitet i fengsel for å motvirke isolasjon og eventuelt andre skadevirkninger av fengselsoppholdet, og for å redusere risikoen for fremtidig kriminalitet. Innsatte skal snarest mulig etter innsettelse tilbys arbeid og opplæring skal at mulighetene for kvalifisering utnyttes best mulig.
Forebygging av isolasjonsskader er et svært viktig arbeid i kriminalomsorgen, og noe kriminalomsorgen er pålagt (Straffegjennomføringsloven §2). FN definerer det som isolasjon når en innsatt låses inn på cella 22 timer eller mer i døgnet, og derved har liten tilgang til meningsfull sosial kontakt med andre (Nelson Mandela- reglene). Skandinavisk isolasjonsnettverk har utviklet brosjyrer som gir ansatte og innsatte lett tilgjengelig kunnskap om hvordan man kan- og hvorfor man skal jobbe med å forebygge isolasjonsskader ved fengsling. Her er link til nettside der du kan finne brosjyrene som er rettet spesielt mot ansatte og innsatte i kriminalomsorgen, samt pårørende og advokater. Isolasjonsbrosjyrer
BRIK-kartlegging
Domfelte skal tilbys en behov- og ressurskartlegging (BRIK) så tidlig som mulig i straffegjennomføringen. Den delen av BRIK- kartleggingen som omhandler utdanning, arbeid og sysselsetting ser på innsattes tidligere opplærings- og arbeidserfaringer, samt fremtidige ønsker om arbeid, utdanning/opplæring.
Utdanning
Gjennom BRIK kartlegges den domfeltes høyeste fullførte utdanning, og om domfelte ønsker ytterligere utdanning. Kartleggingen omfatter ikke kun hva personen har eller ikke har gjennomført av skolegang, men også hvilke erfaringer og forventninger hen har til å delta i et eventuelt nytt opplæringsløp.
Arbeid
I BRIK kartlegges forhold rundt den domfeltes deltakelse i arbeidslivet. Har personen et yrke? Har vedkommende vært uten arbeid i en periode, og er det i så fall noe som hindrer arbeidsevnen? Hvilke interesser og kompetanser har den domfelte? Dette er opplysninger som skal legge grunnlaget for hvilke sysselsettingstiltak det er hensiktsmessig å tilby. Basert på innhentet informasjon om yrkeserfaring vil arbeidsdriften og skolen i fengselet, eventuelt også en NAV-veileder i fengsel, kunne komme med konkret informasjon om hvilke muligheter den innsatte har i det aktuelle fengselet.
Skolens kartlegging
Rådgiver ved skoleavdelingen i fengselet vil etter innsettelse gjennomføre en mer omfattende kartlegging av de innsattes opplæringsønsker og behov, for så å planlegge et tilpasset opplæringsløp i fengselet.
Dersom den domfelte allerede er i et opplæringsløp ved innkomst skal det raskt tas kontakt med skoleavdelingen. Dette for å unngå brudd i opplæring som resultat av straffegjennomføring. Etter retningslinjer som fremkommer i straffegjennomføringslovens §18, skal unge innsatte med mangelfull utdanning særlig prioriteres når det gjelder motivering for og deltagelse i opplæringstilbudene i fengsel.
Fra Veilederforum: Video om motivasjon for arbeid og utdanning, innsatte
Mulighet for utdanning under fengselsopphold
Utdanningsmuligheter
Alle fengsler har en skoleavdeling som har ansvar for å gi grunn- og videregående opplæring. Det er den enkelte fylkeskommune, i fylket der fengselet er geografisk plassert, som er ansvarlig for opplæringstilbudet i fengselet. Fylkesmannen i Vestland har et nasjonalt koordinerende ansvar for å tilrettelegge for opplæring i fengsel. «Opplæring innanfor kriminalomsorga» er en egen nettside med relevant informasjon om skolen i fengsel
Ønsker og behov for opplæring drøftes med rådgiver eller karriereveileder i fengsel. Dersom kartlegging viser ønsker og behov for opplæring sørger skolen for å tilby et tilpasset opplæringsløp. Domfelte kan som oftest velge om hen ønsker å ta opplæring på deltid- eller fulltid.
Når det gjelder oppfølging av opplæring ved løslatelse fungerer skolen i fengselet som kontaktledd mellom den innsatte og skolen på utsiden. Deres oppgave blir i denne sammenheng å organisere inntak til ordinære plasser i skolesystemet, eller plass i en oppfølgingsklasse.
Under presenteres en oversikt over muligheter for utdanning som kan påbegynnes, videreføres og/eller fullføres under straffegjennomføring.
Grunnskoleutdanning og videregående skole
Som domfelt og innsatt i fengsel har man krav på samme utdanningstilbudet som gjelder for befolkningen for øvrig.
Grunnskoleutdanning
Alle barn og unge ha rett og plikt til tiårig grunnskoleopplæring, jf. Opplæringsloven §2-1. Det samme gjelder voksne over 25 år som ikke har fullført eller har fått mangelfullt grunnskoletilbud, jf. Opplæringsloven § 4A-1. Mer om grunnskoleutdanning kan leses under Utdanning.no: informasjon om grunnskole
Videregående opplæring
Ungdom som har fullført grunnskolen har rett til tre års videregående opplæring, jf. Opplæringsloven § 3-1. Personer over 25 år har rett til videre opplæring etter Opplæringsloven § 4A-3. Mer om videregående skole kan ses under Utdanning.no: fakta om videregående opplæring
Yrkesutdanning som gir fagbrev eller svennebrev
Fag- eller svennebrev tildeles etter fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram og påkrevd periode som lærling i en bedrift. Les mer om dette under: Utdanning.no: informasjon om fagbrev og svennebrev
Praksiskandidat
En praksiskandidat er en privatist i yrkesfag med yrkespraksis, men som mangler teori for å få fag- eller svennebrev. Les mer om praksiskandidat under Utdanning.no: informasjon om praksiskandidat.
Rådgivning eller karriereveiledning
Alle som har rett til grunn- eller videregående opplæring har rett til rådgivning om utdannings- og yrkesvalg. Dette er tilgjengelig gjennom skolen i fengslene. Les mer om veiledning under Utdanning.no: Hvem kan hjelpe meg?
Det er også offentlige karrieresenter i fylkene i Norge. Her kan alle over 19 år som ønsker det få karriereveiledning. Les mer om karrieresentrene på kompetansenorge.no: Offentlige karrieresentre.
Realkompetansevurdering.
Alle voksne som har rett til grunn- eller videregående opplæring har rett til å få vurdert realkompetansen sin. Realkompetanse er den kunnskapen og erfaringen en person allerede har fått gjennom tidligere arbeidserfaring og opplæring. Vurderingen kan føre til avkortet opplæring. Mer om Realkompetansevurdering kan leses hos Utdanning.no og kompetansenorge.no
Oppfølgingsklasse
Som en del av tilbudet innen opplæring i kriminalomsorgen er det opprettet ti oppfølgingsklasser fordelt på ti ulike fylker. Målgruppa for oppfølgingsklassene er løslatte med møteplikt hos friomsorgen og løslatte som ikke er under tilsyn, men som ønsker å fullføre opplæringsenhet som er påbegynt under soning.
Tilbudet om oppfølgingsklasse betyr at domfelte som påbegynner utdanning i fengsel ikke skal bekymre seg for om de rekker å fullføre i soningsperioden eller ikke. Etter soningen vil domfelte ha mulighet for videre oppfølging og undervisning i frihet. Det finnes oppfølgingsklasser i følgende byer: Trondheim, Skien, Drammen, Bergen, Oslo, Tønsberg, Steinkjer, Bodø, Hamar, Kristiansand, TAFU Rogaland og Stavanger. Sistnevnte gjelder kun for menn. Kontaktinformasjon og fagtilbud ved de enkelte oppfølgingsklassene finner du på Utvei under oppfølgingsklasser
Høyere utdanning
Høyere utdanning er ingen rettighet i Norge, verken for domfelte eller andre borgere. Høyere utdanning er noe man kvalifiserer seg til gjennom fullført videregående utdanning eller tilsvarende erfaringskompetanse. I fengslene er det ingen som har det formelle ansvaret for å følge opp studentene, og så langt er det skoleavdelingene i samarbeid med fengselet som i ulik grad har tilrettelegger for høyere utdanning i fengsler.
Hvis man er kvalifisert og har det poengkravet som kreves for studiet man ønsker, er man selv ansvarlig for kostnadene knyttet til studiet (studieavgift, semesteravgift, bøker og annet påkrevd utstyr).
Tiltak for bedre muligheter til arbeid etter løslatelse
Arbeidsmuligheter
Arbeidsdriften i fengselet, skolen og veileder fra NAV jobber sammen om å vurdere hvilke tiltak som er best for å få den domfelte ut i arbeid. Under presenteres noen tiltak som kan være aktuelle under straffegjennomføring og som forberedelse til løslatelse.
Kvalifisering gjennom arbeidsdriften i fengsel
Arbeidsdriften i fengsel kan tilby en rekke typer arbeid i trevare- og metallverksted, servicearbeid innen kjøkken, renhold og vedlikehold av fengselet, og landbruk og skogbruk. De ulike arbeidsplassene gir gode muligheter for arbeidstrening. Noen av arbeidsplassene i fengslene passer til å ha opplæring innen ulike yrkesfag, eller de kan være lærlingeplasser (jf. Tiltak for utdanning). I disse tilfellene samarbeider arbeidsdrift og skole om opplæringen som gis.
Les mer om arbeidsplassene i fengslene og hvilke produkter og tjenester som kriminalomsorgen bidrar med på nettsiden prisonmade.
Arbeid i arbeidsdriften kan også gi innsatte og domfelte dokumentasjon på arbeidsoppgavene de har deltatt i. Når arbeidsdrift og skole samarbeider om kvalifiseringen av innsatte, kan innsatte få en praksisattest for arbeidet, tiden og omfanget av arbeidstreningen de har gjennomført. Denne dokumentasjonen kan de bruke når de søker jobb etter løslatelse. En slik dokumentasjon kan bidra til å forkorte veien mot et eventuelt fagbrev, muligheten til å komme inn på høyere utdanning i kombinasjon med 23/5-regelen, eller i anskaffelsen av ordinært arbeid etter løslatelse.
Arbeidsrettede tiltak fra NAV under fengselsopphold
Under beskrives flere av mulighetene som kan tilbys i samarbeid mellom fengsel, skole, arbeidsdrift og NAV.
Arbeidsutprøving
De som ønsker å prøve en bestemt type jobb for en kort periode, som trenger opplæring eller ønsker en referanse for å søke jobb videre, kan søke om arbeidstrening. Det finnes også tiltak for de som har lite arbeidserfaring eller nedsatt arbeidsevne, og dermed har behov for å jobbe i et skjermet arbeidsmiljø. I fengsel vil arbeidsdriften tilby arbeidstrening innenfor ulike yrkesområder, men NAV kan også hjelpe med arbeidstreningstiltak hos ulike virksomheter utenfor fengselet i forbindelse med frigang eller løslatelse.
Mer om Arbeidsutprøving kan lese på nav.no: arbeidsutprøving.
Arbeidsavklaring
Avklaring er rettet mot de som er usikre på hva de kan jobbe med av helsemessige årsaker eller fordi de har vært lenge ute av arbeidslivet. Med avklaring menes en kartlegging eller utprøving av en persons arbeidsevne. Arbeidsdriften kan være en arena for å få kartlagt arbeidsevne i fengsel.
Mer om arbeidsavklaring kan leses på nav.no: avklaring.
Opplæring og kvalifisering gjennom NAV
Opplæring er et tiltak for de som trenger mer kompetanse for å anskaffe eller beholde arbeid. Domfelte kan enten få opplæring ved å delta i arbeidsmarkedskurs (AMO-kurs), yrkesrettet opplæring eller ved å delta i det ordinære utdanningssystemet.
AMO-kurs er korte yrkesrettede kurs som ofte inneholder en kombinasjon av praktisk og teoretisk opplæring, og kan inneholde arbeidspraksis i en ordinær virksomhet som ikke er knyttet til kriminalomsorgen. Tilgjengelige kurs vil variere basert på behovene i det lokale arbeidsmarkedet. Domfeltes fengsel kan undersøke muligheter for å gjennomføre spesifikke AMO-kurs i deres enhet, i samarbeid med skole og/eller arbeidsdrift. Et annet alternativ er AMO-kurs som domfelte kan delta på etter løslatelse. Jobbklubb er et annet kurs som NAV tilbyr.
Personer som står uten rett til opplæring i utdanningssystemet, eller har svake grunnleggende ferdigheter kan få støtte fra NAV til yrkesrettet opplæring eller opplæring i grunnleggende ferdigheter. I enkelte tilfeller kan NAV også gi støtte til ordinær utdanning. Mer om alt dette kan leses hos nav.no: kvalifisering.
Opplæring og trening i grunnleggende ferdigheter
Opplæring i grunnleggende ferdigheter
Med grunnleggende ferdigheter menes ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter. Dette er ferdigheter som er viktige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Opplæring i- , og trening på grunnleggende ferdigheter kan knyttes til dagliglivets gjøremål og arbeid i fengslene, for eksempel rengjøring, kjøkkentjeneste og ulike verksted.
Selv om kriminalomsorgen skal gi et aktivitetstilbud til innsatte, som gir et bedre utgangspunkt etter løslatelsen, og et meningsfullt innhold i hverdagen, så er det ikke alle innsatte som deltar på dette. En sårbar «innsatt-gruppe» i denne sammenheng, er innsatte som har dårlig erfaring fra tidligere skolegang og som mangler formell utdanning, samt innsatte som sliter med psykiske lidelser.
Vox (nå «Kompetanse Norge») støttet i perioden 2009-2012, 12 prosjekter i ulike fengsler knyttet til praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter. Innsatte som deltok i prosjektene hadde svake ferdigheter i bl.a lesing, skriving og regning. Ved gjennomføring av prosjektene knyttet man opplæring i grunnleggende ferdigheter tett opp mot konkrete arbeidsoppgaver. Dette gjorde at innsatte så nytteverdien av grunnleggende ferdigheter, noe som gav økt motivasjon for å lære. Flere innsatte ga uttrykk for at deltakelsen hadde gitt dem økt selvtillit og mestringsfølelse. Du kan lese mer om prosjektene og få tips og råd for å gi opplæring i grunnleggende ferdigheter til innsatte ved å følge linken: Opplæring innenfor kriminalomsorgen
Opplæring i grunnleggende ferdigheter kan skje på alle arenaer i fengselet, enten det er verksbetjenter i arbeidsdriften, fengselsbetjenter eller lærere i skolen som tar initiativ eller leder arbeidet. Å jobbe med grunnleggende ferdigheter i fengsel, trenger ikke «å være et prosjekt». Å tilrettelegge for dette, kan lett integreres i daglige gjøremål i fengselet, og bli en del av gjeldende praksis, så fort man har forstått hva dette omhandler og har kartlagt områdene man kan jobbe med dette.
Her er link til generell informasjon om Grunnleggende ferdigheter på Kompetanse Norge sine hjemmesider.
Forberedelse til løslatelse/prøveløslatelse
Skolen i fengselet er kontaktledd mot skolen utenfor fengsel. De hjelper til med inntak i ordinære klasser eller oppfølgingsklasse, sørger for oppdaterte registreringer og flyt av annen nødvendig informasjon i skolesystemet.
NAV-veileder i fengsel er kontaktledd mot lokalt NAV kontor for videreføring av iverksatte tiltak i fengsel.
Ansatte i arbeidsdriften kan gi arbeidsattest for oppgaver innsatte har utført under fengselsoppholdet. I samarbeid med skolen i fengselet kan innsatte få kompetansebevis for oppnådd læring gjennom arbeid i arbeidsdriften.
Tips og råd
- Det er viktig med tett samarbeid mellom innsatte, kontaktbetjent, fengselsundervisning og arbeidsdrift under oppholdet i fengsel. Lærere i fengselsundervisningen eller verksbetjenter i arbeidsdriften tilbringer mye tid med innsatte og har kjennskap til vedkommende som er vesentlig i tilbakeføringsarbeidet.
- Kontaktbetjenten og andre samarbeidspartnere har en viktig rolle som motivator ved å engasjere seg og snakke med domfelte om hvordan det går på skolen eller på jobben.